fredag 6. august 2021

Det hvite kartet av Cecilie Enger

Cecilie Enger debuterte som forfatter i 1994, og etter det har hun gitt ut åtte romaner og en barnebok. Hun har mottatt flere priser, blant annet Amalie Skram-prisen i 2008. Jeg har tidligere lest Pust for meg og Mors gaver, to romaner jeg likte godt nok til å hive meg rundt, da jeg oppdaget at årets utgivelse var tilgjengelig på BookBites. 

Forlaget om handlingen: 
De stakk seg ut som pionerer i sin samtid på slutten av 1800-tallet, men skjulte privatlivet sitt. Bertha Torgersen og Hanna Brummenæs er ukjente for de fleste, men historien om de to butikkpikene som traff hverandre i et hardt og maskulint gruvesamfunn på Karmøy, og -– ikledd herrehatt og frakk -– brøytet seg vei inn i mannsdominerte stillinger, er både fantastisk og vond. De to overskridende «mannedamene» holdt kjærligheten skjult for omverdenen, foretok en uvanlig klassereise, men opplevde også elendighet i kjølvannet av sine livsvalg.

Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2021
Sider: 304
Kilde: Lånt på BookBites

I åpningsscenene til romanen er Bertha en ung pike, som skal få sin første fabrikkjøpte kjole, til konfirmasjonen. Det er Hanna som ekspederer henne, og Bertha undrer seg over hennes mandige utseende. Vi er i Haugesund, og skildringene av hvordan menneskene lever og hva som er viktig for dem er nydelig lesning.

Når Bertha som 20 åring, blir tilbudt en butikkstilling på Karmøy, lytter hun til farens råd og gjør det store spranget ut i voksenlivet. Fra båten blir hun møtt med bråk og travelhet, fra Nord-Europas mest moderne gruveby, hun tar farvel med Jostein Olsen som hun pratet med på overfarten, og blir forbauset da hun gjenkjenner Hanna Brummenæs på kaien.

Resten er historie, som vi så kjekt sier, Hanna og Bertha ble ikke venner med det samme, men smått om senn kommer de i prat. Underveis i historien lærer en mye om kvinners kamp for å bestemme over seg selv. På Visnes fikk ikke kvinner lov å jobbe nattskift ved smelteverket, noe som ergret Hanna, og ordvekslingen dem i mellom angående dette viser hvordan kvinner tenkte på denne tiden.

Denne romanen har flere høydepunkter, og ett av dem er hendelsen som utløser selverkjennelsene hos Bertha, som leseren hele tiden har ventet på. Dette er magisk lesning, som jeg sparer til deg når du leser boken, men deler en liten epistel fra et annet høydepunkt:

       Da Bertha den aprilkvelden fulgte ham hjem til tantens lille og folksomme leilighet i en av arbeiderboligene i Visnes, fortalte Peder at hannen og hunnen til storspova hadde samme farge på fjærene.
 - De er ikke som andre, der hannen har mest farge, sa han. - Og begge to ruger på eggene. Men hunnen har det lengste nebbet. Og hunnen drar tidligst fra ungene, så det er hannen som passer på dem helt til de kan fly.

Gruveaktiviteten avtar på Visnes, fraflytting og dårlige tider begynner å prege livet til de to, som nå samarbeider om driften av butikken, hvor de en gang ble ansatt som hjelpepiker. I del to, tar historien oss ti år frem i tid til 1909, og ulikhetene i de to kvinnenes personligheter, sier mye om kvalene som fantes i tiden.

      Nå hadde hun også hørt tale om et nytt ord, homofili. Som om man hadde funnet et ord som lot seg uttale i medisinske kretser og i domstolene.
      Selv om de for det meste levde som peppermøer flest, hvorfor viket ikke ordet farlig for Hanna?
      Hun tenkte annerledes om så mange ting, Hanna. Som om hun ikke hadde tid til å bry seg om det samme som Bertha ble sittende fast i. 
     Hanna som ville ut på havet, mens hun selv ankret opp der det var trygt. 

Handlingen tar oss med gjennom to kriger, og den mest turbulente tiden i norsk skipsfart. Tranmæl som raser mot rederne som skor seg på at skipene går ned på overfarten, får en stemme, og minner meg om Nordal Grieg og Vår ære og vår makt, som jeg så på DnS i 2016.

Cecilie Enger går varsomt frem når hun skildrer hvordan det var å være lesbisk, den gang åpenhet rundt dette kunne få store følger. Scenene som utspiller seg passer fint inn i tidsånden, karakterene er glimrende fremstilt og bidro til at jeg ble helt oppslukt i lesingen. 

Denne må du få med deg!


4 kommentarer:

  1. Spennende! Denne har jeg lyst til å lese. Fin omtale :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så kjekt, du kan glede deg til denne :)

      Slett
  2. Så fint med en god omtale, da Klassekampen derimot ikke hadde den beste omtalen. Godt at vi ikke liker det samme. Her minket plutselig bokbunken, så nå blir det bibliotekbesøk på mandag.God helg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det gjør meg ingenting å være "kjerringa mot avis-strømmen", så kjekt at du har et smutthull til denne, gleder meg til å lese hva du syntes :) Jeg har lest Schulman etter tips fra deg, likte den veldig godt, og nå skal jeg snart i gang med Grebe også :)
      Nyt helgen Åslaug!

      Slett