lørdag 31. juli 2021

Little Women - en klassiker og 1001 bok av Louisa May Alcott

Little women er en av de gamle klassikerne som stadig løftes frem. Du finner den i boken 1001 bøker du må lese før du dør, og i Janne Stigen Drangsholts klassikerbibel Fra Shakespeare til Knausgård. I Elidas 1001-lesesirkel i juli var utfordringen å lese en klassiker fra listen, som var mer enn 500 sider, og jeg valgte Louisa May Alcott sin roman fra 1869, som er på 566 sider.

Meg, Jo, Beth og Amy lever sammen med mor, mens far deltar i den amerikanske borgerkrigen. De har vært rike, men far har tapt inntekten sin, så nå må de klare seg så godt de kan. Deres første jul uten far og uten penger, står for døren, og i åpningsscenene planlegger jentene hvordan de skal få en fin jul, når mor har sagt at de ikke skal kjøpe gaver.

De fire jentene har en fantastisk mor, (sikkert veldig unik for tiden dette utspiller seg på) hun er positiv, vennlig og snill og lar dem få en stor grad av frihet. Når jentene sutrer litt over å ikke ha alt som andre har, så minner hun dem varlig på hvor mye mer enn mange andre de egentlig har. 
Alle jentene har sin tydelige og unike personlighet, og leseren blir godt kjent med dem. 

De blir kjent med naboen sin, den sinte gamle mannen som nå har et barnebarn i "perfekt" alder for de to eldste Meg og Jo, boende hos seg. Han har en fin rolle gjennom hele romanen, som gir litt dybde til personlighetene til de fire jentene.

Kapitlene er forholdsvis korte, og danner rammen om de forskjellige hendelsene og temaene i romanen. Det er ikke mye dramatikk, og uansett har barna så trygge rammer rundt seg, med all den kjærlighet og forståelse fra foreldrene, som en ungdom kan drømme om.

Romanen er delt i to deler, og i del to har jentene blitt et par år eldre. Meg er den første som gifter seg, og nye perspektiver dukker opp. I denne delen har faren i huset kommet hjem fra krigen, men han har naturlig nok en tilbaketrukket rolle, i familien, som tross alt består av fem kvinner. 

Jeg vil ikke røpe hva som skjer med de andre jentene, men hver og en har sin egen historie, og måten Louisa May Alcott har bygget opp romanen, gjør at avslutningen ikke blir så forutseende som den kunne blitt. Det er interessant å se at jentene har tanker om å starte en skole og senere et slags barnehjem, for en ting er sikkert, disse fire jentene fikk en oppvekst, som gjorde dem kapable til, å få til hva det skulle være i livet.

Etter min smak ble de 566 sidene litt langdryge, det er mye snikk snakk blant jentene og deres mor, og litt for få spenningstopper. Engelsken i boken jeg har lest var grei å forstå, så liker du disse viktorianske romanene, så tipper jeg denne vil falle i smak. 

Alcott ble oppmuntret av redaktøren sin, til å skrive en roman basert på hennes eget liv, noe som resulterte i Småfrøkner, som den heter på norsk. Handlingen og de fire jentene vi følger i denne oppveksthistorien, er inspirert av Louisa May og hennes tre søstre. Romanen har blitt teater og film, og har du lyst å lese mer om den, finnes en utfyllende historie her.

*******

I Drangsholts skildring av hvorfor Småfrøkner er en klassiker, sier hun at boken er spesiell fordi handlingen like så godt kunne vært lagt til i dag. Hun lover at den vakre og koselige rammen rundt historien er en distraksjon, for verket er fullt av revolusjonære tanker om likhet, frihet og søsterskap. 


Janne Stigen Drangsholt oppsummerer Little Women slik: 

På utsiden er vi kvinner, på innsiden er vi mennesker.

5 kommentarer:

  1. Det er en sjarmerende historie, men for meg er boken kjedelig. Jeg oppfatter den som en ungdomsbok.
    Men moro at du snart har lest de 66 bøkene fra Drangholts bok. Mange igjen?

    SvarSlett
    Svar
    1. Ungdomsbok som i lettlest? jeg tenkte ikke det da jeg leste, men forutsigbar er den jo.
      Jeg har lest 55 av JSD sine 66 klassikere, så jeg nærmer meg målgang :)

      Slett
  2. Little Women er ei god bok, men eg syns og den er kjedelig. Eg har sett tre ulike filmer/tv-serier og dei oppsummerer boka på ein meget god måte :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tror jeg må se en filmatisering til vinteren :)

      Slett
  3. Tøfft av deg å lese denne når den var tykk og litt kjedelig.
    Jeg så filmen, den nyeste versjonen, på kino for et par år siden og synes den var mer historisk interessant, enn fengende. Litt kjedelig den og, sikkert fordi den var så opphauset på forhånd. Så boka står jeg over.

    SvarSlett