Mitt liv som rotte av Joyce Carol Oates

For meg var amerikanske Joyce Carol Oates et helt nytt forfatternavn, men hun har gitt ut en rekke bøker, hvorav ti stykker er oversatt til norsk. Hun er professor i skrivekunst og har jobbet på Princeton University i 36 år. Jeg ble mektig imponert av hva jeg leste i denne romanen, og så snart bibliotekene åpner igjen vil jeg følge opp ved å lese flere titler av henne.

Forlaget om handlingen:
Hva veier tyngst: Å være lojal mot familien eller å gjøre det som er moralsk riktig? I Mitt liv som rotte følger vi Violet Rue Kerrigan, en ung kvinne som ser tilbake på et liv i eksil fra familien. Da hun i en alder av tolv oppdager at brødrene har begått en alvorlig forbrytelse, dras hun mellom sin rettferdighetssans og lojaliteten mot familien. Avgjørelsen hun tar, forandrer livet hennes for alltid. Gjennom en serie hendelser betrakter Violet omstendighetene som gjør at hun går fra å være det høyt elskede yngste barnet i ungeflokken på sju, til å bli tysteren og «rotta» som angir sine egne brødre og sørger for at de blir arrestert og dømt. 

Forlag: Pax

Utgitt: 2019/på norsk 2020

Sider: 408

Kilde: Leseeksemplar

Romanen starter i South Niagara, Canada en gang på 80-tallet. Violet på 12 er våken en natt når hennes to eldste brødre kommer hjem, og hun overhører den hissige samtalen dem i mellom. Hun har ikke tenkt å sladre, men når hun en stund etterpå blir tatt med til helsesøster fordi hun er skamslått, detter hele historien ut av henne.

Det blir furore i familien og i lokalsamfunnet, og på en eller annen måte blir det Violet som må bære skylden og skammen. Moren tyr til kirken for trøst og lindring, og blir bitter på alle, ikke minst Violett. Hun blir sendt vekk, og må vokse opp borte fra sin store familie, hos en barnløs tante.

Romanen skildrer holdninger til mennesker som vi for lengst har lagt bak oss. Gjennom små historier, som den om den tilbakestående jenta Liza Deaver og om hvordan den afroamerikanske gutten i klassen til Violett ble hundset av mattelæreren. Vi ser en verden av vold og fornedrelser, om familiehemmeligheter og ydmykelser.

Far tyr til alkoholen for å holde ut, og kjører familiens økonomi i grøften for å betale advokater til sønnene som er fengslet. Stemningen mellom svarte og hvite i området blir etterhvert amper, mens rasismen og hatet forsterkes.

Dette er en del av South Niagara du ikke kjenner, flere kilometer fra Black Rock Street og Niagaraelven - Der det bor fargede.
Som moren din omhyggelig ville ha sagt. 
Eller faren din.
Alle Kerriganene. Alle de hvite du hadde kjent.
Men ikke bestefar Kerrigan, han ville ha brukt et grovere ord...

Vi følger Violett i mange år etter hun ble sendt i eksil hos tanten, temaet dreies bort fra etnisk diskriminering over på identitet og seksualitet. Det blir ikke mindre spennende, men annerledes og denne vendingen gir et friskt pust inn i handlingen.

Mitt liv som rotte er glimrende skrevet, den er handlingsdrevet til tusen og har veldig gode skildringer av den menneskelige natur. Mot slutten reiser Violett tilbake til familien sin, hun er da en voksen dame med utdannelse, og våger på søsterens oppfordring å besøke dem. Det blir en dramatisk slutt, som gjorde sterkt inntrykk.

Romanen anbefales på det varmeste!