Fra bakpå boken:
Drapsetterforsker Tracy Crosswhite har et talent og en svakhet for å nøste opp i uløste kriminalsaker. Etter at hun selv i ung alder opplevde at søsteren ble myrdet, har Tracy gått hardt inn for å sørge for at andre pårørende får løst sakene sine.
I "Lysningen" prøver Tracy å løse en indianerjentes 40 år gamle, mistenkelige selvmord. Hun må grave dypt i historien til en liten landsby, og der finner hun mørke, ubehagelige hemmeligheter som ikke alle er interessert i at skal bli allment kjent. Kan Tracy holde løftet sitt til den døde jentas familie? Eller blir hun det neste offeret?
Forlag: Gursliberg
Utgitt: 2016/på norsk 2020
Sider: 356
Kilde: Leseeksemplar
Liker du klassisk krim med fokus på etterforskning, så er Lysningen midt i blinken. Etter en innledning som ansporer leseren til det som skal skje, så fortsetter historien kronologisk i nåtid, inklusive visesheriff Buzz Almond sine tilbakeblikk.
Tracy Crosswhite er en dyktig etterforsker med god kapasitet. Når drapet hun er med og etterforsker ser ut til å være løst, tar hun initiativ til å etterforske det 40 år gamle dødsfallet til en indianerjente. Denne saken ble i sin tid arkivert som selvmord, men da han som dengang var en ung visesheriff døde, fant datteren hans en bortgjemt saksmappe, som viste mange tegn på at så ikke var tilfelle.
Handlingen utspiller seg på et lite sted nord for Seattle. I 1976 var dette samfunnet preget av noen få maktpersoner, som stort sett fikk viljen sin, og befolkningen forøvrig som levde sine liv som best de kunne. Det som skjedde i -76 får leseren innblikk i etterhvert som Tracy graver seg ned i saken, og hun rører såpass opp i gamle minner at det som småningom begynner å bli litt spennende.
Saker og ting skjer også i Seattle, for saken hun fikk et par dager fri fra, tar en ny vending, og i denne historien følger vi begge historiene parallelt. De har ingenting med hverandre å gjøre, og selv føler jeg at de forstyrrer hverandre.
Det er en ganske mørk fortelling, hvor det virker som at alle har noe de vil holde skjult. Tracys etterforskning drar handlingen fremover, men boken er ordrik og de mange dialogene gjør ikke underverker med spenningsnivået eller fremdriften, sånn som dialog ofte gjør. Det blir rett og slett for mye av det gode, og hadde det ikke vært for at jeg er korona-fast i leiligheten min, så hadde jeg lagt vekk boken av ren kjedsomhet.
Noen lettvinte løsninger gjør kort prosess mot slutten, og uten at pulsen har økt en eneste gang, følte jeg bare lettelse over at det ikke ble en DNF denne gangen.
Henningbokhylle har også lest og skrevet om Lysningen, ta gjerne en titt for han likte boken mye bedre enn det jeg gjorde ☺☺
Forlaget kontaktet meg om denne forfatteren, og jeg fikk fire bøker av han i posten. Begynner å bli litt i tvil nå om jeg skal begynne på disse.
SvarSlettDu må bare lese, jeg er ingen fasit, det kan jo være du er helt enig med Henning bokhylle :)
SlettHmmm, tenkte først at dette er definitivt ei bok for meg, liker denne typen krim, så, men så dalte interessen med konklusjonen din. Hjernen er for flagrende i disse dager til å befatte seg med uspennende krim. Vanskelig nok å konsentrere seg om de spennende.
SvarSlettDet er en rar hverdag vi har om dagen, ikke rart det er vanskelig å konsentrere seg om lesingen. Jeg har vært heldig og kommet over flere fengslende bøker, men det har ikke vært krim :)
Slett