Trilogien om Herdis av Torborg Nedreaas

Det var årets "sommerbok" En sommer med Nedreaas som satte meg igang med å bli kjent med forfatteren Torborg Nedreaas. Nest etter romanen Av måneskinn gror det ingenting er det vel trilogien om Herdis som er det mest kjente hun har skrevet. De tre bøkene som utgjør historien om den unge Herdis, er novellesamlingen Trylleglasset, og romanene Musikk fra en blå brønn og Ved neste nymåne. 

Både i eboken jeg leste og i en av utgavene jeg fant på biblioteket er novellesamlingen Trylleglasset "gjemt" sammen med andre novellesamlinger. Jeg leste gjennom samlingene Før det ringer tredje gang og Bak skapet står øksen, og selv om Herdis glimret med sitt fravær, ble jeg begeistret. 

I Trylleglasset møter vi altså Herdis. Hun kommer fra en fattigslig familie, og hun er mye overlatt til seg selv. Mentalt må leseren reise tilbake til tiden uten biler i gatene, hvor ungene drev rundt uten tilsyn, og hvor alle familier hadde sine utfordringer. I Trylleglasset er Herdis knutepunktet for små og store hverdagslige hendelser, som skildrer livet på begynnelsen av 1900-tallet.
Vi hører om barn som lider av tæring og ikke vet om de kommer til å få se neste sommer.

Noen er skamslått og noen er morløs, de går med for små klær som er så tynnslitte at en kan se gjennom dem. En familie blir kastet på gaten, og barna står og hoyer over hvert møbel som i stor skam, settes på fortauet. Her møter vi stakkarer med tannverk og fullemenn, og mange er så fattige at de ikke vet hvor neste måltid skal komme fra.

Nedreaas er vag når det gjelder rammene for fortellingen, yrkene til foreldrene, navn, alder og adresser nevnes bare så vidt, for her er det Herdis som står i fokus. Som den lekreste innpakning får vi nydelige skildringer av regnet, av magien ved å ikke vite, av relasjonen mellom de voksne og ikke minst en god dose skikk og bruk.

Novellene kan leses hver for seg, siden de er bygget opp med et høydepunkt og en fin avslutning, men fortellingene passer nøye sammen i en kronologi, som gjør at formatet minner om en roman.

Utgitt: 1950

Sider: 205

Kilde: ebok Aschehoug

Musikk fra en blå brønn er fortsettelsen på historien om Herdis. Det er en mørk skildring av oppvekstforholdene til den lille, ensomme jenta, med første verdenskrig som bakgrunnsbilde.

Det er ikke mye vi hører om krigen, men siden Herdis sin familie har litt jødeblod i seg og tysk slekt, så får vi gjennom diskusjoner oppleve flere sider av "saken".

Foreldrene til Herdis enser ikke henne, de enser ikke hverandre heller, og når moren er utro er det slutt på ekteskapet. Herdis dras mellom mor og den nye kjæresten Elias Rachelv, og far som først sørger, men når han også får seg en kjæreste, befinner Herdis seg i den dypeste ensomhet.


Det er skremmende lesning, hvordan barna gikk "for lut og kaldt vann" på denne tiden. Herdis sliter med å få innpass i venneflokken, med sin annerledeshet støter hun dem ofte fra seg med, det de oppfatter som løgner. Det er ikke alt man kan forstå med forstanden, men det skjønner ikke de små pikene.

Romanen har mange høydepunkter, både som tar for seg oppveksten til Herdis og andre spørsmål. Jeg likte godt da den jødiske delen av familien diskuterte revolusjonen og Tsarfamilien som nå sitter fengslet, de snakker om Tysklands fredstilbud og amerikanernes krigserklæring. Midt oppi livet etter krigsutbruddet står befolkningen på krava, de streiker og en generalstreik nærmer seg. Herdis får klar beskjed av venninnene, at hennes far som bare er aksjemann ikke kan streike, for det er bare arbeidere som streiker.

Handlingen har god driv og lesingen flyter lett på det nydelige språket. Jeg koste meg gjennom hele boken, og så frem til å fortsette med siste del, romanen Ved neste nymåne.

Utgitt: 1960

Sider: 310

Kilde: Biblioteket

I Ved neste nymåne fortsetter historien, og Herdis er elleve år der romanen starter, og i åpningsscenen er hun i begravelse. Spanskesyken herjer, og sladderen rundt den tyskættede delen av familien eskalerer. Herdis er et lite menneske, gjemt i anretningen, hun lytter til de voksnes diskusjoner, men forstår ikke all politikken.
Hun bor med sin mor og onkel Elias i Strandgaten, men besøker bestemor i Marken, far og hans nye kone Anna på Sølverstad.

Hennes store sorg er venninnen Julie som er syk og bor på barnehjem på Hellen. Når Herdis flytter til København med sin mor og onkel Elias henger det over henne at hun må skrive til Julie, noe som føles veldig vanskelig for henne.

Det skjer ikke så mye i København, og tre år senere er vi med på seilasen, når Herdis alene på båten, returnerer til Bergen, og livet der.

Hun er femten år, og begynner å bli mye mer glad i seg selv, enn det hun har vært hittil, og når hun møter en hyggelig mann på båten, begynner det å bruse i blodet hennes.

Freden i landet har ført til at farens rikdom blitt knust, og i stedet for å akseptere en konkurs tar han på seg å betale ned all gjelden, noe hans kone ikke er enig i.

Hun var ute på gaten igjen, underlig svimmel, vissen i ansiktet. Komme seg vekk - komme seg hjem. 
  Skuldrene hans, da han litt nølende gikk inn i den bygningen.
  Hva var sannhet, hva var løgn? Hva var hederlighet
 - hva var svik. 
  Og selvrespekt?
  Hun kom visst aldri til å finne ut av det!
  Hun kom seg på trikken, orket ikke - orket ikke gå. 
  Øynene, de forsvarsløse øynene som så blindt på henne og tvers gjennom henne - 
  Og skuldrene. Hun kom aldri i sitt liv til å glemme de skuldrene. 
  Det var som om hun hadde sett et skip gå langsomt ned i stille klarvær.

Med krigens påvirkninger på familien som bakteppe, i tillegg til Herdis sin beslutning om å ikke konfirmere seg, utdypes tematikken egoisme, frihetstrang og ikke minst selvrespekt. Romanens slutt mer enn antyder at Herdis har blitt voksen, når hun svelger en kamel eller to.

Boken jeg har benyttet meg av er Aschehoug sin bok i serien Gigantbok som kom ut i 1987. Selv om historien om Herdis er på 680 sider er den fornøyelig lettlest. Jeg nøt bergenskoloritten og ikke minst alle de gamle ordene, stavemåtene og uttrykkene fra tidlig på 1900-tallet. Torborg Nedreaas skrev frem spennende relasjoner og gjorde seg betraktninger med litteraturen sin, som kan gi noen og enhver noe å tenke på, selv i dag. Trilogien anbefales på det varmeste!

Utgitt: 1971

Sider: 180

Kilde: Biblioteket

På bloggen Jeg leser kan du lese en flott omtale av disse tre bøkene

Etter å ha lest En sommer med Nedreaas meldte jeg meg inn i Torborg Nedreaas-selskapet. Siden medlemskapet ikke koster noe, kjøpte jeg en bok og et nett, for å støtte det flotte arbeidet de gjør for å gjøre forfatterskapet til Torborg Nedreaas bedre kjent.