Thale og Magnus har vært sammen i mer enn ti år, og forholdet er etter hvert litt slitt i kantene. Han lengter etter et felles barn, men lengselen deles ikke fullt ut av henne, som har en 16 år gammel sønn fra før av. En helg på hytta på fjellet avbrytes brått da de får telefon om at Thales sønn har falt om på trening og er sendt til Ullevål sykehus med ambulanse. Sønnens tilstand blir stadig mer kritisk, og turen hjem blir et kappløp med tiden.
Samtidig som panikken stiger inne i bilen, viser det seg at Thale og Magnus har mye mer å snakke om enn noen av dem har vært klar over. Parallelt med bilturen på vei mot sykehuset følger vi deres historie bakover i tid til da de møttes første gang.
Handlingen er todelt på en ryddig og litt fiffig måte. I innledningen blir vi kjent med de tre karakterene Thale, Magnus og Georg på 16. Sistnevnte hører vi bare om, men karakteren blir allikevel veldig tydelig. Når de to voksne har kommet seg til hytten, deles handlingen i to. Vi følger returen deres til Oslo, vekselvis med at vi i tilbakeblikk som strekker seg lengre og lengre bakover i tid, lærer de to å kjenne.
Samtalen deres i bilen er langt fra avslappet. Magnus har hengt seg opp i Thales fortid, og Thale er merkelig unnvikende når det er snakk om barnet de gjerne skulle hatt sammen, eller er det bare Magnus som gjerne vil bli far? Han begynner å stille seg spørsmål om han har satset på feil hest, og kanskje skulle gå fra Thale, spesielt når han ikke blir hørt i forhold til et spørsmål om å overta en familiehytte. De snakker til hverandre med respekt, men ofte snakkes det rett forbi, sånn at misforståelser ikke er til å unngå.
Det er Magnus sine synspunkter som kommer tydeligst frem, siden han har fortellerstemmen i denne historien, og det er nok ham jeg får mest sympati for. Det at Thale holder tilbake noen av tankene sine, og skjuler ting for Magnus, gjør henne ikke til et dårlig menneske, men ærlighet varer som kjent lengst.
Returen til Oslo ble heseblesende, forviklinger oppstår, og samtalen blir mer og mer amper etterhvert som tilstanden til Georg forverres. Dette gir god driv til historien, som innimellom hadde et spenningsnivå på linje med en god thriller.
Sverre Henmo skriver veldig godt, og vi merker ikke på språk og oppbygging av romanen, at han frem til nå har skrevet for barn og ungdom. Håper han fortsetter å skrive romaner for voksne, for denne forfatteren vil jeg lese mer av.
Det er Erlend Klarholm Nilsen som har lest inn boken, og han leser akkurat sånn som jeg liker det!
Forlag: Lydbokforlaget
Utgitt: 2019
Spilletid: 5:30
Kilde: Lytteeksemplar
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar