Buktalerens rike - Pedro Carmona-Alvarez

Bergenseren Pedro Carmona-Alvarez har lenge vært en favoritt hos meg. Dog har jeg bare lest hans romaner, så da jeg vant premie hos Artemisias Verden i forbindelse med Diktlesesirkelen, jublet jeg over muligheten til å bli kjent med hans dikt også.

Forlaget om diktsamlingen:
Carmona-Alvarez´poesi kretser rundt temaer som hukommelse, tilblivelse, dannelse og arv. Politikk, historie og det sosiale er vesentlige elementer i diktene, som beveger seg på tvers av tid og rom, og taler fra enhver krok i verdenshistorien. Mylderet av stemmer utgjør kjernen i Carmona-Alvarez’ poetiske forfatterskap, som er en ambisiøs totaldiktning som ikke har sin like i norsk, eller nordisk poesi. 
Boken inkluderer også en samtale om liv og diktning mellom Carmona-Alvarez og kritiker og forfatter Kaja Schjerven Mollerin.

Forlag: Kolon
Utgitt: 2017
Sider: 574
Kilde: Premie!


Buktalerens rike inneholder forfatterens fem første diktsamlinger, fra debuten Helter i 1997, via Clown Town som kom ut fem år senere, Prinsens gate, Sanger for kor og Samtaler med onkel Nica og tante Viola.

Buktalerens rike er langt mer enn en dikters samlede verker. Vi blir kjent med bakgrunnen for stemningen i diktene til Pedro Carmona-Alvarez når han forteller oss om sin tidlige barndom i Chile. Han er født året før general Augusto Pinochet skapte et militærdiktatur som skulle sende mange chilenere på flukt, og som varte i 20 år.

Han lærer oss at menneskets måte å leve på, ikke må la seg begrense av tid og rom. Som 9 åring fulgte han med sine foreldre og sin syv år yngre søster, på en reise fra Chile som endte på Kolbotn i Norge.

Han snakker om å holde sårene åpne. Det er ikke rettferdighet han søker, men et rom og forståelse for en type sorg som ikke søker ro, en type smerte som ikke vil glemme seg selv. Han minner oss på bestemødrene på Plaza de Mayo i Buenos Aires, som fremdeles møtes i sin sorg, 40 år etter "den skitne krigen".

Den delen av boken hvor vi blir kjent med forfatteren står til sist, men gjør gjerne som meg, les den først, den gir en fin bakgrunn for det han skriver i diktene sine.
I tillegg har han skrevet en innledning til hver diktsamling, som sier litt om hvor han var i livet og hva som opptok ham, noe som gjenspeiler seg i diktene.

Da den første diktsamlingen ble påbegynt i 1995, hadde han kommet til Bergen. Han gikk på Skrivekunstakademiet, og i de første dikene forteller han at han var bevisst sitt spanske morsmål, og å finne sitt indre landskap. Et av de første diktene i Helter:

Hva jeg er ute etter?
Å ligge stille og grave ut brystet med sølvskjeer, snakke høyt
og hardt, slem, slem, slem, slem, lyve for Jesus Kristus, skaperen
himmelen og jorden. Jeg vil lyve for alle som trenger en løgn 
å oppdage. For løgn er vakrere enn kjærlighet.
Løgn er rent og forståelig. 
Slik kommer min film til å slutte.

Clown town som kom ut i 2002 er preget av død og kjærlighetssorg. Flere dødsfall i familien og tapet av kjæresten, gjør at han må vende seg vekk fra seg selv for å tåle å skrive. I denne innledningen deler han med oss hvilke forfatterskap som har preget skrivingen hans, og hvordan. 
Han forteller at han har jobbet med hukommelsens elastisitet og strebet etter å finne et språk som var skadeskutt, mosaisk, ødelagt på et vis, et språk som tok avstand fra en selvmedlidende diktning om sorg og død. Han ville ikke skrive "jeg vil dø av sorg", og etter å ha lest denne diktsamlingen som jeg viste var preget av sorg, så må jeg si han har greid å skjule denne tematikken godt. 


    byen bærer det første fyrtårnet     bølgene
slår mot muren om vinteren
    jeg vokter havdyr
lar noen drukne       noen hundre meter fra land

Prinsens gate ble til da han jobbet i resepsjonen på KODE, og kom ut i 2004. Han var preget av angrepene på tvillingtårnene i New York i 2001 og søkte seg ut av seg selv. Han følte seg ferdig med det fragmenterte i Clown Town og ville skrive med mer struktur og komposisjon enn før. Året etter vant han sultprisen, og benyttet da sjansen til å dra tilbake til Buenos Aires. Han ville oppsøke noen gamle spøkelser, men også skrive romanen Rust.

Sanger for kor kom ut ni år senere i 2013, men han jobbet med poesi, i det han i fire av årene redigerte Gunnar Wærness sin antologi Verden finnes ikke på kartet. Sanger for kor ble en slags dialog med Wærness sin bok, hvor et mylder av stemmer som diktsamlingen inneholder.

Ved å lese Buktalerens rike har jeg satt meg selv i den situasjon, at håpet om å bli klokere bare ble et bevis på alt jeg ikke kan. Pedro Carmona-Alvarez skriver tydelig om diktene sine, men mye av det han skriver i diktene går meg litt hus forbi. Det nyeste han har skrevet fant mer gjenklang i meg, selv om innledningen til Samtaler med onkel Nica og tante Viola ikke sa meg så mye, så gjorde diktene inntrykk.

Da jeg leste denne diktsamlingen sto det klart for meg hvordan dikt med fordel kan leses flere ganger. Jeg tok frem boken og nær sagt jobbet med den, flere ganger, og etterhvert ble det lettere og lettere å lese, samtidig som tekstene sa meg mer. Ønsker du et innblikk i poesien, og har lyst å bli kjent med denne mangfoldige kunstneren, så anbefaler jeg gjerne Buktalerens rike ☺