Det nyfødte pikebarnet Frmesk er uønsket av sin far fordi hun er jente. Farmoren insisterer på at Frmesk blir omskåret, men liten og svak som hun er, frykter moren at spedbarnet ikke vil overleve inngrepet. Enda mer frykter hun mannens trussel om å ta Frmesk av dage ved å begrave henne levende. Utveien blir å la barnet vokse opp hos besteforeldrene.
Frmesks mormor er dødevasker. Hun tar seg av døde jenter og kvinner som ingen andre vil begrave - kvinner som er drept i vanære eller skam. Det er et kjærlig hjem, men besteforeldrene kan ikke i det lange løp skjerme Frmesk mot den fysiske og psykiske overlast som ubønnhørlig nærmer seg fra alle sider.
Mesteparten av handlingen foregår fra 1986 og noen år fremover. Vi er i Zamwa i Kurdistan (Irak), et område som var preget av krig og folkemord. I en liten del av handlingen befinner vi oss i nåtid, på et sykehus i Danmark, hvor vi møter igjen Frmesk som ung dame. Disse to handlingstrådene danner det grusomme bakteppet for en fortelling om et ekstremt utsatt jenteliv.
Det er sterke saker dette her, og spesielt nåtidshistorien skremmer meg. At det var sånn i Kurdistan på 80-tallet kan jeg forholde meg til, men at det kan trekkes linjer til Danmark i vår tid, er vanskelig å fatte. Ikke at jeg stiller spørsmål med sannhetsgehalten i historien, men hodet mitt kan ikke forstå. Jeg kan ikke fri meg fra tanken på hvordan vi nordmenn holdt på for tusen år siden, men å drive på sånn i vår moderne tid med tv, mobiler og internett er ufattelig.
Rubar kjente hvordan han vokste framfor henne.
"Jairan får aldri mer sette sine føtter i dette huset," sa han inn i øret hennes.
Kroppen hennes krympet seg, og hun kjente hvordan alt falt sammen inni henne. Nå begynte det.
"Hun er et forbannet ludder som har krenket æren vår".
Dette sier Anwar til Rubar, ikke lenge etter hun har satt Frmesk til verden. Hun slås og voldtas og skremmes fra sans og samling, med at datteren ikke er god nok og burde drepes. Dette er en verden hvor små pikebarn ikke er verdt noen ting, og de heldige overlever kanskje etter å ha blitt lagt ned på et jordgulv og omskåret med et glasskår, av skitne hender.
Gawhar som egentlig er mormoren til Frmesk redder henne, og hun vokser opp som datteren hennes. Hun er dødevaskeren, en "stilling" som minner om Nattmannen vi hadde på 1700-tallet, et menneske som for alltid er uren og bærer med seg skam. Mannen hennes derimot, er en reflektert mann, og samtalene om tro og tvil som de har seg i mellom, er fine å følge med på.
Når jeg leser om Lausanne-traktaten som serverte Kurdistan til hyenene på et sølvfat, og om hvordan Saddam Hussein fikk den muslimske verden til å se på kurderne som vantro, så skjønner jeg at jeg har mer å lære om konfliktene og religionen.
Dette er en tøff bok å lese, og jeg kan ikke si at jeg utelukkende følge sympati med kvinnene. For en gjeng med hurper vi møter her! de er absolutt ikke grei med hverandre. Alt snakket om å være urein, om å vanære familien og ikke minst om hvordan redselen for Allah gjennomsyrer alt de føler, tenker, sier og gjør, gjør meg helt matt. Jeg hadde trodd et vist samhold blant kvinnene var å oppdrive, men de er minst like drepende i drittslengingen sin, som mennene.
Sara Omar skriver veldig bra, hun har gode karakterer og et språk som passer til handlingen. Tematikken er brutal, og den skildrer dessverre virkeligheten slik mange lever den.
Dødevaskeren er en av mange bøker jeg har lest, om muslimske land i krig og muslimske kvinner som blir undertrykket på det groveste, og som en balanse når jeg nyanserer mitt bilde på denne verdenen, er det en viktig bok. Den fikk meg til å google, og lære mer om områdene som kalles Kurdistan, og hvordan denne befolkningen lever.
Andre bokbloggere som har skrevet om Dødevaskeren:
Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2018
Sider: 333
Kilde: Leseeksemplar
Noen ganger er ordene nesten umulig å finne. De du skriver her yter boka rettferdighet.
SvarSlettEi bok som gjorde vondt lengst inni sjelen.
Takk for fine ord Bjørn, jeg kan ikke annet enn undre meg over verden og hva som skjer der vi ikke ser.
SlettDette er en bok som var forferdelig vond å lese, men samtidig fengende. Enig med deg at dette er spennende å lese slik, for man blir jo oppdatert på hva som skjer ute i verden.
SvarSlettSånne bøker gjør noe med oss det er helt sikkert, men selv om det smertet å lese boken synes jeg den hadde litt for mye "romanpreg" over seg. Skal søke meg tilbake til Kurdistan ved første anledning.
SlettLitt nysgjerrig på hva du mener med "romanpreg,det er en roman selv om man kan gjette seg til at deler av dette er selvopplevd.
SlettDet var en følelse jeg hadde da jeg leste, at dette er en roman mer enn en virkelighetsskildring. Det handler vel om det absurde i historien, at det er umulig å forstå for oss som lever så frie liv, men det var og noe med måten den var skrevet på tror jeg, som fikk meg til å tenke sånn.
SlettDet har vel ikke stått noen steder at dette er noe annet enn en roman,selv om forfatterens egen historie har likhetstrekk ved det som skjer i romanen.Jeg tenker at forfattere henter ofte ting fra sitt eget liv uten at det trenger å være virkelighetslitteratur av den grunn. Absurd javisst,samtidig då har vi visst om mesteparten for vi har lest det før.
SlettHar denne på vent. Vet det ikke er lystig stoff, så jeg tar den frem så snart det passer sånn. Ikke ukjent tema for meg, dette som handler om ære, æresdrap, omskjæring etc- men det er noe med det å lese om slike tema skjønnlitterært på fritiden..
SvarSlettTøft å være borti sånt i jobbsammenheng. Spent på å høre hva du synes om boken :)
SlettJeg leste sakprosaboken "En muslimsk mors kamp "like etter denne og den bekreftet i stor grad det Omar forteller i romanen. For oss blir det absurd å ta inn over seg hva kvinner og barn går gjennom i enkelte kulturer. En virkelighet så totalt annerledes enn vår egen. Tusen takk for link ☺
SvarSlettAbsurd er det rette ordet, heldigvis finnes det tøffe kvinner i denne kulturen også som prøver å gjøre noe med det.
SlettJeg fikk den akkurat fra biblioteket i dag. Gruer til å lese den, men syns det er viktig å sette seg inn i andre kultures tankegang og handlinger, på godt og ondt.
SvarSlettLesing handler jo litt om å lære andre (kulturer) å kjenne, og sånne bøker er grei å få med seg. Du kommer sikkert til å like den :)
Slett