Hovedpersonen Gina har vært gjennom en tøff tid og nå ønsker hun en ny start. I beste Kondo-stil bestemmer hun seg for å forenkle livet ved å gi bort alt hun eier, bortsett fra 100 ting som betyr noe spesielt for henne. Men så snart hun gir bort noe, ser hun at noe nytt dukker opp. Hun selger en sykkel … og får en hund. Og når ektemannen forlater henne, tar det ikke lang tid før hun blir forelsket igjen.
Hun oppdager at når du har mistet nesten alt, forstår du hva som er viktig. Men spørsmålet er om det noen gang er det du forventer? 100 umistelige ting er en samtidshistorie det er lett å kjenne seg igjen i et univers som man ønsker å være en del av.
Dette er en roman som veksler mellom nåtid og fortid. Det som er originalt er at disse vekslingene foregår innenfor hvert kapittel. De fleste kapitlene starter med en skildring av hvordan en "ting" kom i hovedpersonens eie, for så å fortsette med rammefortellingen.
Litt etter litt blir vi kjent med Gina, vi får høre om barndoms- og ungdomsår, om motgang og fine stunder, og også forhold som moren har holdt skjult kommer for en dag. Når hun blir nødt å flytte fra det store huset hun og mannen har bodd i, til en liten leilighet, tvinger ideen om å kvitte seg med ting, seg frem. For hun har vært en liten samleguri, denne godeste Gina og det er ikke få kasser hun får levert på døren i den nye leiligheten sin.
Handlingen skrider rolig frem uten at jeg får hjertebank verken av jobbmulighetene som åpner seg, av skilsmissen eller av helsen som utfordrer henne. Problemene løser seg nesten i samme øyeblikk som de oppstår, og det er veldig lite følelser inni bildet. Kanskje det er jeg som er forutinntatt, jeg er veldig lite opptatt av materielle ting selv, og greier nok ikke spa frem nok følelser for en dame som Gina.
Bokens originaltittel er A Hundred Pieces of Me, en tittel som i mine øyne beskriver romanen på en mer treffende måte. Skildringene av "ting" som åpner hvert kapittel er mer enn noe, skildringer av begivenheter og opplevelser Gina hadde i oppveksten, og oppfattes som puslespillbiter når bildet av henne skal legges.
100 umistelige ting er feelgood "minutt for minutt". Boken er lang(dryg) men akk så koselig, så hvis du er på jakt etter mye feelgoodroman for pengene, så er Lucy Dillons nyeste midt i blinken for deg ☺
Forlag: Bazar
Utgitt: 2013/på norsk 2018
Sider: 432
Kilde: Leseeksemplar
Denne kan jeg hoppe over skjønner jeg. Fortiden er jeg inne i Hamsun sin univers, er ferdig med Erobreren og skal få meg noen lydbøker som jeg ikke har lest/hørt. Men Marie har virkelig vokst fram som en kvinne som har fanget min interesse. Det er spennende å fordype seg litt.
SvarSlettGleder meg til fortsettelsen, har lest ca 100 sider av Svermeren og blir like fengslet hver gang jeg setter meg ned og leser. Ofte mer medrivende med sånne dokumentarer, enn litteratur som skal være "lett" :)
SlettLeser knapt noe for tiden, og jeg stresser en smule over det faktum. Jeg bare surrer rundt, ingen gode grunner og det er på en måte ikke leselysten det står på heller. Uansett, jeg tror ikke feelgood er løsningen i mitt tilfelle, skjønt jeg likte ideen, og skulle ønske jeg hadde tenkt ut dette av meg selv så jeg kunne fått utløp for litt skrive-iver.
SvarSlettHuff, høres ut som du har en eksistensiell krise på gang :) Håper du finner fotfeste med en bok snart, så ordner det seg. Er nok enig med deg at feelgood ikke er tingen :)
SlettDenne dukket uoppfordret opp i postkassen min så den liger på lur. Jeg har lest en annen bok av forfatteren og med den hadde hun et noe "dypere"lag en vanlig feelgood syntes jeg. Likte feelgood "minutt for minutt" frasen, selv om jeg ikke er så veldig glad i feelgood lenger.
SvarSlettTror vi har vokst fra denne sjangeren begge to, men jeg er spent på hva du synes om den :)
SlettStår over denne , tenker jeg.
SvarSlett