Forlaget om boken:
En ruskonsulent forelsker seg i klienten sin.
En ballettstudent slutter å møte opp til dansetimene.
En ung kvinne manipulerer elskerne sine.
Et nyfødt valpekull forsvinner sporløst fra et hus på landet.
Jeg har ennå ikke sett verden er en novellesamling om kjærlighet. Om mennesker som iherdig arbeider for lykken, friheten og skjønnheten samtidig som verdens katastrofer og mysterier langsomt rykker nærmere.
Det er en stund siden jeg leste noveller, og jeg var egentlig litt lunken, men siden nominasjon til Nordisk råds litteraturpris betyr en del ble nysgjerrigheten min vekket, og jeg hoppet i det - noe jeg ikke angrer på! Jeg var veldig begeistret for Islands bidrag Arr og håper selvfølgelig også at den andre norske nominerte, Carl Frode Tillers Begynnelser har en sjanse, men Roskva Koritzinskys novellesamling snodde seg rett inn i hjertet mitt, så heia Norge!
De korte novellene byr på skarpe observasjoner, som sier mye med svært få ord. Den aller første påstanden i novellesamlingen, fikk meg til å utbryte et "ja", og med undring satt jeg og kjente på at hun satt ord på andektigheten jeg har følt, men aldri egentlig erkjent med min ateistiske overbevisning:
Organisten spilte langsomt. Sollyset slo inn gjennom blyglassvinduet. Støvet dannet en glitrende hånd som pekte mot gulvet. Det er sant at kirker er bygget for at mennesket skal kjenne Gud som et åpent rom i kroppen.
Vi får i det hele tatt mange svar med denne boken, på fornemmelser, innskytelser og aspekter rundt mellommenneskelige forhold som sier noe om hvorfor enkeltmennesket er som det er. At raushet kan komme av en påtatt likegyldighet, som igjen munner ut fra angsten for å bli bedømt for sine handlinger.
Her settes søkelyset på dynamikken mellom mennesker, hvordan man i taushet kan si og gi hverandre mer enn tusen klisjeaktige ord, om kjærlighet, nærhet og tillit.
I novellen som gir samlingen dens tittel, handler det om sorg. Jeg-personen bor igjen i leiligheten hun har delt med sin kjære, og med savnet av ham får vi se omfanget av hennes følelsesregister. Det er mørkt og dønn ærlig dette her, og absolutt ikke romantisk i det hele tatt.
I bilen hjem fra Rikke var jeg stille. Jeg klarte ikke å skjule - hva var det? Skuffelse? Medlidenhet? En følelse av å ha blitt lurt?
Du kikket ut av vinduet, lyset fra gatelyktene var glødende sår over ansiktet ditt som grodde og grodde i mørket.
Var du lei deg?
Jeg vet ikke.
Det eneste jeg vet, er at jeg ikke har ditt blikk, og ikke dine hender.
Øynene mine er lukket og nevene knyttet.
Alle de seks novellene er fint bygget opp. Leseren hjelpes i gang med en innledning, og selv om handlingen gjerne dreier seg om noe helt annet enn det ser ut til i begynnelsen, får historien en avklaring mot slutten. Tekstene er lavmælt men slagkraftig, og selv om språket bølger på en behagelig lyrisk måte, føles det ikke oppkonstruert.
Novellesamlingen anbefales på det varmeste!
Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2017
Sider: 94
Kilde: Leseeksemplar
Husker hun skrev veldig godt selv om ikke alle novellene nådde helt opp hos meg, blant annet tittelnovellen som jeg var veldig ambivalent til. Men kjekt å se at du leser litt noveller av og til, må snart til pers jeg også, begynner å bli en stund siden.
SvarSlettTusen takk for link :-)
Å nei, tittelnovellen var jo den sterkeste :) også den første da, den gjorde også godt inntrykk. Jeg likte godt måten hun skriver på, så jeg må spore opp romanen hennes for dette vil jeg lese mer av.
SlettJeg likte også denne godt. Takk for link!
SvarSlettJa sant det var bra? Synd jeg ikke leste den i fjor, da hadde jeg nok nominert den til Bokbloggerprisen :)
SlettJeg nominerte den!
Slett