Lyset bak øynene av Tommi Kinnunen

Leste du Der fire veier møtes, er jeg sikker på at du er like ivrig som jeg var, etter å lese Kinnunens oppfølger til denne. Lyset bak øynene handler om Helena, som vi så vidt ble kjent med i den første boken, og er skrevet i den samme flott stilen.

Forlaget om boken:
Helena er bare ni år gammel da hun blir sendt fra den vesle hjembyen til en blindeskole i femtitallets Helsingfors. Der venner hun seg gradvis til storbyens lukter og lyder, og lærer seg å beregne avstand ut fra antall skritt. Men savnet etter familien er stort.
Førti år senere flytter også Helenas nevø Tuomas sørover for å studere. Han ønsker å leve opp til familiens krav og forventninger, men drømmer om å stifte en egen familie, og bærer på en hemmelighet. I Helsingfors treffer han tanten og blir kjent med nye sider ved henne. Hvordan er det å leve hele livet som en som må stå utenfor? Går det an å bli akseptert som den man er?

Min omtale av Der fire veier møtes


Historien begynner når Helena er seks år. Nevøen hennes Tuomas, som er den andre hovedkarakteren er også et lite barn i sin handlingssekvens, selv om det er en generasjon mellom dem. Disse to følger vi gjennom mange år, og samtidig som vi blir kjent med deres liv, tar vi inn deres familiehistorie.

Tuomas sin farmor er Lahja, datteren til jordmora i Fireveiskrysset. Jeg elsket Der fire veier møtes, og ble så glad da det gikk opp for meg at Lyset bak øynene er en fortsettelse av denne historien. Helena har fått en lillebror, Johannes, og det er sønnen hans som er Tuomas.

Da Toumas får blikket vekk fra veien, oppdager han at farmor ler. Hun ser annerledes ut enn noen gang før. Han har sett henne rope og gråte, smile også, men aldri le. For en gangs skyld drar munvikene seg oppover, farmor kaster hodet bakover og slipper ut en tørr og rar knegging. 

Helena blir i forrige bok blind. Faren er knust, men tar seg uendelig godt av sin datter. Hun lærer seg å navigere rundt i huset, og tar til seg alle de små triks som blinde bruker for å fremstå som selvstendig og uten behov for hjelp.

Det er veldig interessant å lese om tankene og følelsene til Helena, og til de som omgås henne.
Familiens historie er viktig for Helena, og som blind trenger hun helt andre detaljer i livet, ikke bare de fysiske og konkrete detaljene for å klare å navigere. Tilhørighet og forutsigbarhet er viktig for henne, for å forstå verden og seg selv.

Det er sterkt å lese om krigen som Helenas far Onni deltok i. Hvordan den påvirket ham, og hvordan opplevelsene hans i krigen innvirket på familien. Når de legger ut på vandring sammen med hele hjemstedet, er det skrekkelig å tenke på at sånn var det for mange, og er fremdeles.

Teksten er bygget opp av selvstendige handlingsfragmenter satt kronologisk sammen til en helhet. Hvert kapittel har en egen spenningstopp, som bygges rundt en konkret begivenhet eller erindringbilde. Det er ikke tydelig merket hvem som har ordet, eller i hvilken tid vi befinner oss i, men siden hvert kapittel er en historie for seg, så skjønner kommer en fort inn i det.

Toumas går på biblioteket for å titte i en helt spesiell bok. Han vil få bekreftet at han er homoseksuell, og når han gjør det tar det ikke lang tid før han flytter fra det lille hjemstedet sitt i nord, og sør til hovedstaden.
Det er sårt å lese om tankene til Toumas i ungdommen, men samtidig er disse sekvensene de eneste hvor jeg får lyst å skumme meg videre i lesingen. Dette har jeg lest før, i Jonas Gardells bøker og flere, og det er noe med fremstillinen av disse promiskuøse ungguttene jeg ikke liker.

  - Nevnte jeg at sønnen til presten visstnok også er...?
    Setningen ble avbrutt. Begge visste hvordan den ville endt, men hun klarte ikke å si ordet. Ikke fordi det var vanskelig, men fordi det forenklet sønnen hennes, kledde han i alt for små klær. Hun mente at ethvert menneske har akkurat så stor plass i verden som det har vett til å kreve. Verken mer eller mindre.

Kinnunen har flotte skildringer av omgivelsene, og en karakteroppbygging som er på høyde med det aller beste. Språket er allikevel det som begeistrer meg mest, her er så mange nydelige betraktninger, små detaljer som glitrer når det blir satt lys på dem. Det er ikke en politisk roman dette, men vi skimter velstandsutviklingen Finland har gjennomgått, og holdningsendringene som også har funnet sted.

Jeg drar helt frivillig, men jeg gjør det fordi jeg må....

Lyset bak øynene handler om tilhørighet og å finne fotfeste i livet. Jeg undrer meg over hvordan en roman om en homofil gutt og en blind jente kan gi sånn gjenklang i meg, men det gjør den altså, her er mange følelser å kjenne seg igjen i.
Boken anbefales som du sikkert skjønner, på det varmeste!

Boken er også kommet på lydbok, og blir som den forrige er den glimrende lest av Ingrid Vollan. Jeg fant ingen bloggomtaler, så nå gleder jeg meg til å høre om dere andre synes denne er like bra som den forrige ☺☺

Forlag: Pax

Utgitt: 2017

Sider: 326

Kilde: Leseeks