Menn som ingen treng en ny novellesamling av Frode Grytten

Å lese novellesamlinger er som å ha en pose smågodt i fanget. Må bare ha en til, og en til... Vel, Frode Grytten har det som skal til, for denne samlingen likte jeg veldig godt.
Menn som ingen treng er, sammen med ni andre bøker, nominert til Bokhandlerprisen 2016, som deles ut 15 november.

Forlaget om boken:
Menn som kjører vekk. Menn som blir igjen. Menn som krasjar nye bilar. Menn som er på veg ned. Menn med for mykje gjeld. Menn med uvanlige kjønnsorgan. Einsame menn. Fredelige menn. Valdelige menn. Ærlige menn. Kriminelle menn. Menn ein stad midt imellom. Menn frå Rjukan. Menn frå Lillestrøm. Menn frå Fyllingsdalen. Menn frå Warszawa. Menn i eit nytt og skrudd Noreg. Menn som treng kvinner. Menn som treng menn. Menn som ingen treng.

Menn som ingen treng er Frode Gryttens niende novellesamling, og det er ni år siden han sist utgav noveller, denne sjangeren som kanskje står forfatteren nærmest. 


Noe av det som er spennende med novellesamlinger, er at forfatteren tar oss med inn i miljøer vi normalt ikke ferdes i, verken i litteraturen eller i hverdagen. At historiene er korte (ikke romanlange) gjør at en ikke får for mye av dette ukjente, som på godt og vondt ofte kan virke forstyrrende, både på holdninger og syn på livet.

Novellene er satt i forskjellig tid og på ulike steder, men det som går igjen er at det er mer eller mindre håpløse menn som har hovedrollen. Jeg tok meg selv i å ville skrive "novellen er den beste i samlingen" på nesten alle novellene, så det er helt tydelig at dette er en sterk novellesamling som setter spor. 

1974 er den første novellen, og tema er utroskap. Verftsmiljøet i Odda er kulissene, men det er i feriestemingen i Skånevik vi oppholder oss. Det er dramatisk og sårt, og bildet er så godt utfylt at vi kan se begivenhetene fra alle de involvertes side.

Mann, 72 handler om en mann som kjører seg vill i Oslo. Han er fra Vietnam, og når han plukker opp en haiker, forteller han deler av historien sin. Setningen "jeg er fra et land ikke fra en krig" virket sterkt på meg i sammenhengen.

I Airbag møter vi to kjeltringer. En far og hans voksne sønn Aleksy, polakker som bor i Norge og livnærer seg med å krasje biler, gjerne i andre biler. Egentlig handler det om forholdet mellom far og sønn, hvor sønnen ikke vil svikte, men lar seg igjen og igjen føye, og fortsetter gesjeften. Novellen er et glimrende blikk inn i kjernen av det å være menneske.

Kokepunkt har også et skråblikk på våre nye landsmenn, selv om hovedpersonen Harry er etnisk norsk. Han jobber som vekter og opplever at livet får en uventet vending, etter noen filmet ham i et basketak på jobb. Novellen er lagt opp som en serie videoklipp eller bilder om du vil, og mange avsnitt begynner med Her er den onsdagskvelden, Her er ein regnfull dag i oktober, Her er det som skjer... Harry er en sint mann som ikke evner å stå opp for seg selv. Jeg blir litt frustrert over at han ikke forklarer hva som egentlig skjedde, og selv om han er en ufordragelig mann jeg ikke ville kjent, føler jeg omtanke for ham.

Jeg hadde bestemt meg for å ikke skrive om hver novelle, men samlingen har et temperament som feide meg av banen, og vips så var de fire første novellene omtalt. Karakterene er overbevisende og lite karikert, og handlingen er stilsikker og hardkokt på en tankevekkende måte. Nynorsken til Frode Grytten er en fryd å lese, selv for ihuga bokmållesere, så ikke la deg skremme av det.

Nå gjenstår det bare å se om den eneste novellesamlingen (og den eneste boken skrevet på nynorsk) når til topps i konkurransen om å vinne Bokhandlerprisen 2016!

Forlag: Oktober

Utgitt: 2016

Sider: 245

Kilde: Leseeks