Marcel Proust - På sporet av den tapte tid bok 1 Veien til Swann

Den første boken i Marcel Prousts storverk På sporet av den tapte tid er delt inn i tre deler. Jeg har utfordret meg selv til å lese dette verket, og går forsiktig frem ved å dele boken boken i tre med merkelapper og nåder meg selv til å gå rolig til verks. For å beholde konsentrasjonen og roen leser jeg i rolige morgentimer, og overlater kveldene til andre bøker. Målet er å lese en bok i måneden, så da skal jeg være ferdig innen jeg reiser på cruise 1 april :)

Combray 205 sider:
Det første som slo meg da jeg begynte å lese var at sidene er så tettpakkede som det er mulig å få dem. Min indre drivkraft var stor, men allikevel ble lesningen gjort i små etapper, stort sett på morgenkvisten. Det er første gang jeg har måttet utsette innlevering av en biblioteksbok, men det var ikke akkurat kø på denne boken.

I den første boken Combray er fortellerstemmen en liten gutt som ligger til sengs og ikke får sove. Han drømmer og fantaserer, samtidig som han er lei seg fordi hans mor er forhindret fra å komme opp og kysse ham godnatt. Familien er på besøk hos tante Lèonie Octave i Combray, og vi får høre den unge guttens erindringer av tanten, deres mondene nabo og husvenn Monsieur Swann, og flere dagligdagse hendelser.

Den lille gutten assosierer voksent rundt "tiden" hvordan den som en fjerde dimensjon fremhever og skjuler ting i livet. Han har bestemt seg for å bli forfatter, men sliter med å finne hva han skal skrive om.

Men så snart jeg begynte å tenke på det, så snart jeg forsøkte å finne et motiv som kunne romme et betydningsfullt filosofisk innhold, stanset min tanke opp, jeg så ikke annet enn tomhet foran meg, jeg følte at jeg ikke eide noen begavelse, eller at jeg kanskje hadde en hjernesykdom som hindret den i å manifestere seg. 

Skildringene han har av det som skjer i sinnet hans på veien til Guermantes, er glimrende formidlet. Denne siden leste jeg flere ganger, for til tross for ulikhetene mellom oss, var det noe som klang i meg.

Jeg må innrømme at jeg pustet lettet ut da jeg var ferdig med den første delen i boken, men det var med forventning jeg fortsatte på den neste.

Swanns kjærlighet 222 sider:
I denne delen er vi tilbake til før den lille fortelleren vår var født. Historien er fortalt i tredjeperson, og starter med en beskrivelse av den respektable og ytterst velhavende Madame Verdurin og hennes klan. Det leder frem mot når Monsieur Swann blir introdusert som en mulig ny venn i kretsen. Selv tilhører han den høyere sosieteten, og det er skildringene av hans adferdsmønster som preger starten på historien. Det er Swanns forelskelse i Odette som utgjør selve handlingen i denne delen. Det er et fortvilet kjærlighetsforhold Swann har rotet seg inn i, fylt av sjalusi mot den Odette som han elsker, men som selv tydeligvis ikke bryr seg så mye.

Slutten er nydelig, til tross for at det skjer i en drøm, hvor Swann ender opp med å trøste "en ung ukjent mann med fez" (seg selv) fordi han hadde fått bekreftet sine mange mistanker om Odettes utroskap. Etter dette pakker han og forlater Paris for å tilbringe dager i Combray, hvor også fortelleren vår har tilhold.

Navnet 50 sider:
Denne delen starter med "navnedrømmene" hvor guttens drøm om en kraftig februarstorm ved havet, og reiser til steder som Firenze, Venezia og Balbec.
Deretter er vi tilbake til fortellerens barndom, vi er i Paris og det er vinter. Gutten er så liten at han etter å ha blitt hentet på skolen, blir fulgt av barnepiken til Champs-Èlysèesparken, hvor han vil leke med Gilberte, om hun er der. På samme måte som Swann var dødelig forelsket i Odette, er nå gutten like forelsket i deres datter Gilberte, og mye av historien dreier seg rundt denne forelskelsen som ikke blir gjengitt av piken.

I bok I, Veien til Swann får vi altså tre adskilte historier, satt i forskjellig tid, og med forskjellig utgangspunkt. Det henger godt sammen, og siden lesingen blir en smule monoton for min smak, føltes det godt med avbrekkene disse forskjellige synsvinklene bød på. Språket er det samme maleriske, drømmende gjennom hele boken, og tar en seg tid og har en god dose tålmodighet, vil nok lesingen av På sporet av den tapte tid, bli en fin opplevelse. 

Følg gjerne prosjektet ved å titte på denne lenken!