Stemplene på brevet fikk deg til å lure, men du har allerede skjønt hvem det er fra, ikke sant? Frimerker med kannibalklubber og papegøyefisk kan bare komme fra Kat. En stemme fra en fortid for lenge siden, et fellesskap vi hadde en gang. Tror du det er mulig å finne det igjen? Vil du forlate kalde Norge en gang for alle?
Brevene fra Fiji åpner en dør til en annen verden for Sina, Lisbeth, Maya og Ingrid – venninnene som ble igjen i hjembyen den gangen den livlige og ukonvensjonelle Kat dro ut i den store verden. Sina har levd for sønnen sin, Maya for lærergjerningen, Lisbeth for andres blikk og Ingrid for seg selv. Nå nærmer de seg pensjonsalderen. Kat er blitt enke og eneeier av en kakaoplantasje på Fiji, og inviterer venninnene fra den gang til å danne et kollektiv der sammen med henne.
Dette er en roman om nærhet og samhold, og om å ha tillit til hverandre. De fem damene er 66 år og har alle sekken full av bagasje, når Kats brev røsker hver enkelt ut av sin daglige tralt.
Språket i romanen tok meg litt på sengen, for de mange flotte bildene som bokstaveres ut, gjør romanen virkelig verdt å lese. Jeg har ikke lest noe av Anne Ch. Østbye før, så jeg har ingen grunn til å ha lave forventninger. Kanskje er det det litt søte som preger boken, både med henblikk på coveret og på sjokoladen, som er den røde tråden vi følger.
Kakaoplantasjen som Kat nå styrer alene etter mannen Niklas døde har aldri drevet med sjokoladeproduksjon, men når venninnene fra gymnaset kommer til Fiji bestemmer de seg for å satse på sjokolade. Dette er en tynn rød tråd som følger handlingen gjennom hele boken, men romanen handler om så mye mer enn dette.
Spesielt sterkt synes jeg Maya sin historie er. Hun lider av tidlig altzheimer, og måten forfatteren greier å skildre denne sykdommen på, synes jeg er helt fantastisk.
En veldig gammel kvinne stirrer overrasket på henne i speilet. Det rare er at når hun blunker, blunker kvinnen i speilet samtidig. Maya prøver å blunke med bare ett øye for å være sikker på at hun ser riktig, og kvinnen gjør det samme. Hun har også en se-ting hengende i en snor rundt halsen. Maya snur seg vekk fra kvinnen i speilet, hun ser sur ut. Hun vil finne igjen henne som har krusete hår og alltid lager te. Har hun spist middag allerede? Hun husker ikke.
Ingrid er den streiteste av dem, Lisbeth er den som har levd et liv i sus og dus, og Sina er den mislykkede som aldri har kommet seg frem her i livet. Sønnen til Sina som nå nærmer seg 50, snylter fremdeles på moren, og med ham får også historien en nerve. Litt etter litt får vi også vite hva som skjedde med Niklas, noe som er med på å gjøre det litt spennende.
To lokale karakterer er også med i romanen, lille Maraia på bare 7 år, som en en eterisk liten jente som gjør damene godt. Også har vi Ateca og hennes bønner, hun snakker med sin Gud, og vi tar del i hennes tanker via hennes daglige bønner til de høyere makter. Hun har de samme utfordringene med sønnen sin som Sina har, en voksen sønn som ikke får seg jobb, noe som igjen betyr at han ikke kan gifte seg og stifte familie. Hennes blikk på venninnene gir romanen en ekstra dybde.
Hver av karakterene får nok kjøtt på beina til at jeg ser hver enkelt tydelig for meg. Romanen er ikke fjasete og lystig, som en kanskje kunne tenke seg når fem venninner lever et liv som kan minne om ferie, men har hjertevarm undertone, når den skildrer det som er ganske alvorlige tema.
Vi får også lære litt om kulturen og språket på Fiji, noe forfatteren må ha satt seg godt inn i, for dette formidles med overbevisning. Selv om det er alderdom, sykdom og død som preger damene, er dette ikke en trist, men tankevekkende bok, som gikk rett til hjertet på meg.
Forlag: Font
Utgitt: 2016
Sider: 284
Kilde: Leseeks
Så fin omtale av denne boka. Jeg har den liggende klar for lesing, og tar den nok med på hytta, der jeg skal være halvannen uke. (Blir mye vennebesøk, men litt tid til lesing også.)
SvarSlettDette blir en fin bok å ha med på hyttetur, husk å ta med sjokolade!
SlettDenne tok jeg med meg fra Bokbloggertreffet, det var noen som la den på bokbordet. Tror jeg kommer til å lese den, men den er ikke første valget :)
SvarSlettDen er florlett, men utrolig søt da, gled deg!
SlettTja, kanskje er den bedre enn jeg trodde, eller mer interresant? Synes det har kommet en del bøker i det siste årene innenfor dette temaet og samme genre, og det er vel det som gjør at jeg ikke føler jeg har lyst til å lese flere av dem. Men kanskje.. Btw- forfatteren har bodd på Fiji i flere år, så hun kjenner godt til øyene. Har lest et par intervjuer med henne.
SvarSlettKunne nesten gjettet meg til at hun har vært der, for hun skiver så inngående om skikker og språket deres. Ta boken for det den er, og la deg rive med. Den delen med altzheimer var i alle fall interessant nok, og forholdet flere av dem har til barna sine var spennende lesning.
Slett