Leona - Terningen er kastet, ny svensk krimserie av Jenny Rogneby

Forfatteren Jenny Rogneby kom til Sverige som adoptivbarn fra Etiopia i 1975. I dag arbeider hun som kriminaletterforsker hos Citypolicen i Stockholm, og debuterer som kriminalforfatter med Leona - terningen er kastet. En glimrende debut, spør du meg og en serie jeg garantert vil følge med på. Les gjerne mer om den tøffe damen her!

Fra bakpå boken:
En syv år gammel jente går naken og blodig inn i en bank i Stockholm midt på dagen og klarer å få med seg et millionbeløp. Det usedvanlige ranet vekker stor oppstandelse.

Den unge Leona Lindberg, kriminaletterforsker for grove forbrytelser, får saken. Etterforskningen avdekker en rekke merkelige omstendigheter, og sporene peker mot uventet hold.
Leona er kjent for sin dyktighet, men er samtidig en egenrådig politietterforsker som bruker uortodokse metoder hvis det gagner hennes etterforskning.

Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2014/på norsk 2016
Sider: 416
Kilde: Leseeksemplar

Bare få sider inn i boken er jeg begeistret. Krimromanen starter på velkjent vis, hvor handlingen er i Stockholm og vi følger en tradisjonell gjeng med etterforskere. I tillegg til det litt spesielle plottet, er det karakteren Leona Lindberg som får pulsen min raskt opp i løpefart. Uten at det er uttalt, fremstilles hun som om hun har et snev av aspergers, og oppfører seg deretter. Hva sosial intelligens angår, er dette noe hun har måttet lære seg, ved å kopiere andre menneskers oppførsel. Til tross for denne utfordringen har hun familie, en mann og to barn i barnehagealder.

I tilbakeblikk og spredte kommentarer får vi innblikk i Leonas oppvekst, hvor hun som barn ble herjet med av ufølsomme foreldre. Dette har gjort at hun har måttet lære seg hva som skal til for å passe inn, men har hele tiden en følelse av å ville bryte ut av fangenskap.

Hvis definisjonen på krim er at det skal forekomme ett eller flere mord, så er dette ikke en krim, for det er ran Leona etterforsker. Et stykke ut i boken skjønner jeg at dette ikke er en "vanlig" krimfortelling, for her endrer forutsetningene for handlingen seg hele tiden. Historien er langt fra forutsigbar, og selv om enkelte av innspillene som kommer brasende inn på scenen er lite realistisk, så føles det allikevel troverdig.

Spenning og intrigebygging er alfa omega når en leser krim, og da ser jeg gjerne litt imellom fingrene med om ikke alt er like troverdig. Det henger i alle fall på greip, og Leona overbeviste meg tilstrekkelig til at jeg med iver venter på neste bok i serien.

Jeg har med vilje ikke røpet noe av handlingen, av redsel for å ødelegge den sensasjonelle følelsen en får når begivenhetene tar helt nye og veldig uventede vendinger. Les den, du vil ikke angre!