Fra bakpå boken:
To kvinner fra hvert sitt århundre forsøker å gjenvinne troen på kjærligheten. September 1911: Clara Wood er sykepleier på Ellis Island utenfor New Yorks havn. Her har hun søkt tilflukt etter at hennes livs store kjærlighet døde i en dramatisk fabrikkbrann. Hun pleier syke immigranter og møter mange triste skjebner. En av dem er en ung mann som sørger over kona han mistet på vei til Amerika-drømmen, bare to uker etter at de giftet seg. Clara legger merke til det særpregede, vakre skjerfet han bærer rundt halsen, og får et helt spesielt forhold til denne pasienten.
September 2011: På Manhattans Upper West Side prøver Taryn Michaels å leve et lykkelig liv med datteren sin.
Det går ganske bra helt til noen i tekstilbutikken der hun jobber, viser henne et bilde fra dagen hun prøver å glemme: 11. september 2001, da ektemannen mistet livet i World Trade Center. Selv overlevde hun på grunn av et særpreget, vakkert skjerf og en fremmed mann som reddet henne i sikkerhet. Litt etter litt folder historien om skjerfet og kjærligheten seg ut i denne vakre boken om håp.
Romanen er klassisk i den forstand at det er to historier som fortelles parallelt, med en detalj som knytter dem sammen. Denne gangen er sammenhengen åpenbar gjennom hele romanen, da vi følger det fargerike sjalets bølgende vei gjennom begge handlingene. I begge historiene er det også et aldri så lite mysterium som må løses, og takket være god hjelp fra menn i livet deres, greier begge to å finne svar på spørsmålene sine.
Håp i høstfarger er en medrivende roman, den er lettlest og utrolig skjønn, men en vet alltid hva som kommer til å skje fem sider frem, så en smule forutsigbar må jeg få lov å kalle den.
Det som var mest spennende var å høre om Claras arbeid som sykepleier ved Ellis Island Hospital, i en tid hvor emigrantene kom i land med kolera, tyfus, meslinger og skarlagensfeber. Skildringene av arbeidsliv og boforhold på øya var flotte, men naturskildringer var det sparsommelig med.
Når det gjelder karakteroppbygging og karakterenes beveggrunner har jeg noen innvendinger, men greier en å få ned et par kameler, så er romanen så bra at jeg ikke har lyst å skremme noen fra å lese den, pga. pirk som jeg henger meg opp i.
Damene Clara og Taryn er i mine også veldig like, men i romanen møtes de aldri. De har også de samme samvittighetskvalene, siden mennene deres var der de var (og måtte bøte med livet) på grunn av avtaler med disse damene.
Clara er en ung sykepleier som har lett for å forelske seg. Mannen som beskrives som hennes livs store kjærlighet, er en mann hun så vidt har hilst på i heisen i bygningen hun jobber i. En skal ikke kimse av "kjærlighet ved første blikk", for det skjer, og hvem er vi til å dømme? Men.... jeg kjøpte aldri helt Claras sterke reaksjon på at hennes ferskeste forelskelse døde i denne brannen. Helt frem til slutten av romanen irriterte hun meg faktisk, med sin syting og ynkelighet, før hun endelig tok seg sammen og fikk orden på livet sitt.
Heldigvis kan en roman være god og underholdende uten at leseren liker hovedpersonen, for en god leseopplevelse har jeg hatt da jeg leste denne.
Ellikken likte boken hakket bedre enn meg
Forlag: Tiger
Utgitt: 2016
Sider: 364
Kilde: Leseeks
Detta låter precis som en bok för mig! Jag ska genast kolla om den finns på svenska. Tusen tack för tipset. :-)
SvarSlettDenne må no ha kommet ut på svensk, kos deg med den!
SlettDenne er så skjønn, atte :-D Blir fortsatt litt glad bare av tanken. Ikke at det skal forstås som at jeg opphøyer den til høyverdig litteratur. - Alt til sin tid!
SvarSlettJeg ble oppriktig forbauset da jeg leste at du likte boken så godt, ikke helt din sjanger tenkte jeg :) Gøy og som alltid lærerikt å lese omtalen din :)
SlettMnntja... Vi får sjå! Det er så mye man VIRKELIG har lyst til å lese, at det blir vanskelig med disse "kanskje en gang-bøkene". De ender ofte opp under et glemselens slør (for ikke å si SKJERF), men av og til dukker de opp igjen og de blir likevel tatt inn i varmen- osv...
SvarSlettGod helg, Tine!
Det er bare til å føre den opp på listen. Jeg lar meg rive med når flere skriver om bøker og liker dem, så du skal bare se presset blir for stort en vakker dag :) God helg til deg også Berit!
Slett