Arkitektens læregutt av tyrkiske Elif Shafak

Ønsker du deg en medrivende roman som i tillegg er tankevekkende og lærerik? Da vil jeg anbefale deg Arkitektens læregutt, som gir et livaktig bilde av Istanbul, både landemerkene og dynamikken blant folkeslagene som bor her. Romanen bygger på historiske hendelser, og er ikke minst en kjærlighetserklæring til sagnomsuste Istanbul, som i over to tusen år har vært den viktigste møteplassen mellom Europa i vest og Asia i øst.

Forlagets presentasjon:
Arkitektens læregutt er en storslagen fortelling fra 1500- og 1600-tallets Istanbul, hjertet i det veldige osmanske riket. Tolv år gamle Jahan kommer til byen som elefanttemmer, og faller for sultanens skjønne datter. I palasset blir han tatt under vingene til sjefarkitekten Sinan og får være med på byggingen av noen av verdens mest fantastiske bygninger. Men farlige understrømmer truer hoffet og imperiet, og mektige krefter motarbeider arkitekten og hans læregutt. 

Forlag: Font

Utgitt: 2014/på norsk 2016

Sider: 499

Kilde: Leseeksemplar

Menneskeliv var ikke mye verdt på 1500-tallet, og var du ikke under sultanens beskyttelse, hadde du ikke mye du skulle sagt over eget liv. Istanbul fremsto på denne tiden som en by hvor jøder, muslimer og kristne levde i samhørighet, og lot hverandre stort sett være i fred. Denne romanen har ikke fokus på religion, men tegner et bilde av dagliglivet til undersåtter av den mektige sultanen og hans familie.

Jahan er bare 12 når han må rømme fra Hindustan til Istanbul, og vil følger ham i hans virke som elefantpasser og læregutt hos den berømte arkitekten Sinan. På denne tiden styres byen av en mektig familie, og sultanen har et enormt harem med konkubiner,  hvor evenukker og døvstumme opererer som tjenere. Den lille hvite elefanten Chota blir Jahans redning og den som frem til elefantens død er hans beste venn og fortrolige.

Arkitektmester Sinan og hans fire lærlinger tegner og bygger, planlegger broer og vanntilførsel, og nær sagt selvfølgelig, bygger de moskèer til ære for sultanen og hans familie. Som ganske ung mann blir Jahan sendt til Roma på "studietur". Her møter han Michelangelo og vi får også høre om den kjente Medici-familien og om Leonardo da Vinci.
Suleiman moskèen var et av byggverkene Sinan og lærlingene hans hadde ansvar for, og det henvises ofte til moskèen Hagia Sofia når de planlegger Suleiman sin egen moskè.

Romanen er godt skrevet, uten noen verbale unoter. Detaljrikdommen og den mangfoldige handlingen, vitner om at forfatteren har god kunnskap om landet sitt og dets historie. Vinklingen hun har valgt seg med at hovedpersonen er en elefantpasser i sultanens menageri, gir det hele en original vri.

Byggearbeidene blir utsatt for ulykker og mistenksomme uhell, og noe av nerven i historien springer ut i fra, hvem det er som vil dem til livs. Andre spenningstopper forekommer også, blant annet pesten som stadig hjemsøker dem og fengselsoppholdet som Jahan må utholde. Menneskenes lidelse under pesten og forholdene i fengselet er så glimrende skildret, at jeg nesten holdt pusten da jeg leste.

Arkitektens læregutt er en roman og har alle de elementer en roman trenger, spenning, nerve, romantikk og intriger, men som du ser av lenkene jeg har lagt til, så har forfatteren bygget romanen sin på faktiske hendelser og personer. Jeg gikk amok på google etter å ha lest boken og etterordet, og tenker at en tur til Istanbul nå står høyt oppe på ønskelisten. 

Suleiman moskèen i Istanbul