Sommerfuglene i Armero av Jon Magnus

Jon Magnus var en av hele ni forfattere som fortalte om boken sin på høstmøtet forlaget hadde i Bergen. Etter 40 år som VG reporter har journalisten som har vært "over alt" trukket seg tilbake, og gjort en reise tilbake til flere av stedene han besøkte i sin journalist-gjerning. Det har det blitt bok av, en bok som slo pusten ut av meg allerede etter få sider.

Forlaget om boken:
Her er gjensyn med Armero, den colombianske byen der tre fjerdedeler av de 30 000 innbyggerne omkom i jordskred i 1985; møter med Carmencita i Evert Taubes sang om Fridtjof og Carmencita, og med hennes etterkommere; jakt på Knut Hamsuns ukjente datter, og nå hennes barn og barnebarn; opplevelser fra krigen på Balkan, fra jordskjelv i Mexico City, fra Nord-Korea og fra death row i USA; den gripende historien om den norske sjømannen som ble skutt av Guardia Civil i en liten landsby for over femti år siden, og om hvordan både hans familie og landsbyen til slutt fant fred. Mer fargerikt enn dette blir det ikke!

Forlag: Aschehoug

Utgitt: oktober 2015

Sider: 239

Kilde: Leseeksemplar

Boken er en rundtur i vår egen historie, i alle fall de av oss som har fått noen år på baken. Jeg var 18 år i 1985 når den ulykksalige utblåsningen fra vulkanen i Armero, Colombia fant sted. Hvor for husker jeg det ikke?  Var jeg en selvopptatt drittunge fra Norge som ikke evnet å bry seg, eller nådde ikke nyheten oss i særlig grad? Når jeg leser om dette i Jon Magnus sin bok, gråter jeg så brystet snører seg sammen. Kapitlet er bare på 15 sider, men han får sagt mye på disse sidene, både om hendelsen, enkeltskjebner og om sin og fotografen Erik Poppes egen opplevelse. Kontrastene er store når journalisten i nåtid har tatt turen tilbake til byen hvor så mange ble drept, byen som aldri ble bygget opp igjen, men ble overtatt av naturen, og sommerfuglene.

I historien som kommer etter den, En afton i april, strekker tidshorisonten seg tilbake 100 år. Det handler om den svenske trubaduren Evert Taube og om hans berømte sang om Carmencita. En fascinerende og hjertevarm historie hvor Jon Magnus sitt gjensyn med landsbyen i Samborombom setter denne historien i et fortettet perspektiv, som gjør at leseren kan ta inn hundre år i ett bilde.

Stykket Den ukjente Victoria handler om Knut Hamsuns datter Victoria, hun som det er laget film om vet du. I Magnus`historie møter vi henne som en gammel, forfyllet dame som valgte å gifte seg av kjærlighet, og ble utstøtt av sin far. Jeg har lest en bok om Hamsun og en roman av ham, men etter å ha fått tatt del i denne fine historien til Jon Magnus, skriver jeg opp romanen Victoria på leselisten.

Historiene er mange og varierte, og de har det til felles at de alle berører eller forbauser meg. Vi er med hjem til Imelda Marco, både for 30 år siden da skosamlingen hennes var intakt, og så igjen 27 år senere. Vi er i Mexico City i 1985 når et jordskjelv på 8,3 rammer millionbyen. Sammen med historier om store katastrofer og begivenheter får vi også høre om små saker som Jon Magnus har blitt sendt for å dekke. For eksempel finner han i etter tid ut av hvordan Kjell Bjørnskau møtte sin skjebne på høyslettene i Spania.

Det er litt av noen historier Jon Magnus kan fortelle. Tilfeldighetene er mange, og han er stadig vekk på rett sted til rett tid. Det virker lekende lett, og han har nerver av stål. Han møter mennesker som vet akkurat hvordan de skal hjelpe ham, og han blir gjenkjent og tatt imot som en gammel venn, når han returnerer mange tiår etter det første møtet. På tross av dette som får mange av historiene til å høres ut som halvsanne "røverhistorier", velger jeg å tenke at det nok er noe/mye sant i det han forteller, og gleder meg over å bli tatt med på tur i historien.

Skrivestilen er genial, her er en blanding av før og nå, av magiske øyeblikk og personlige nær-døden erfaringer, hvor han gir av seg selv. Det er en minnebok dette her, mange av de sakene som ikke har fått sitt eget kapittel i boken, blir nevnt. Dette kan oppfattes som selvskryt, men jeg velger å se på det som en måte å fylle ut bildet på. 40 år på reisefot til alle verdens hjørner, genererer selvfølgelig et hav av erfaringer, og jeg er utrolig glad for muligheten til å haike med på reisen.

Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle falle for en bok skrevet av en avdanket VG-journalist, men Sommerfuglene i Armero har virkelig bergtatt meg. Har den i tankene for nominasjon til bokbloggprisen 2015, og den kommer garantert til å ligge under juletreet i år.