fredag 25. september 2015

Ensomheten i Lydia Ernemans liv av Rune Christiansen

Ensomheten i Lydia Ernemans liv ble tildelt Brageprisen i 2014. I tillegg ble den nominert til kritikerprisen både for beste voksenbok og beste ungdomsbok samme år. Den ble også kortlistet til P2-lytternes romanpris i 2014. Forståsegpåerne jubler, og jeg kan ikke si annet enn at jeg slutter meg helt til jubelkoret.

Forlaget om handlingen:
Lydia Erneman har vokst opp som eneste barn på et småbruk nord i Jämtland. Hun utdanner seg til veterinær og flytter etter noen år i Skåne til et lite tettsted i Norge. Vi følger Lydia i hennes virke som dyrlege, i gjøremålene som følger de skiftende årstidene og landlivets rutiner. Kontakten med foreldrene er sporadisk, for selv om Lydia lett vinner respekt og tillit for sin iherdighet, er det likevel som om hun er prisgitt ensomheten som den altomfattende betingelsen for sitt liv, en betingelse som kan slå et menneske til marken, men som like fullt er et utspring for lykke.

Rune Christiansens lille historie om Lydia Erneman fortryllet meg. Den var søt, sentimental men også optimistisk og intens på sitt vis. Andrine Sæther må få klapp på skulderen for måten hun leser på, som med sin rolige stemme medvirket til min flotte opplevelse av boken.

Handlingen er kronologisk og forholdsvis enkel, men tilbakeblikk og refleksjoner krydrer teksten sånn at det aldri blir kjedelig. Språket er ikke spesielt poetisk, men ganske konkret og rett på sak, og jeg frydet meg flere ganger over det varierte ordforrådet. Karakterene får fort kjøtt på beina, og jeg blir veldig glad i Lydia, som det selvstendige og medfølende mennesket hun er.

Spesielt likte jeg henne i møte med den unge Johan, som i skjul for moren pleier en syk hund han har funnet. Også hennes møte med Anna, den gamle damen i skogen gjorde inntrykk på meg. Jeg tror ikke Lydia forventer mer av livet enn å få lov å utøve sitt veterinæryrke i den lille bygda hvor hun har fått jobb, og være lykkelig på sin måte.
Hun flytter fra foreldrene i Sverige, og virker ikke særlig bekymret over dette, samtidig som kjærlighetsforholdet med Edvin, er ganske overfladisk beskrevet, så jeg tolker dette dithen at hennes personlighet er mangefaset.

Hvis du har lyst å lese boken men bare sporadisk lytter til lydbok, vil jeg anbefale deg å velge lyd på denne romanen. Den fine innlesingen gjorde at dette ble en god opplevelse!

Artemisia kaller boken "aldeles nydelig" og er begeistret. 
Rose-Marie likte den også godt.

Boken er utgitt: 2014
Lyttetid: vel 4 timer
Kilde: Lytteeksemplar

6 kommentarer:

  1. Så flott omtale. Denne skal jeg snart lytte til. Gleder meg.

    SvarSlett
  2. Kanskje jeg våger meg på en lyttebok igjen da? Høres veldig bra ut! Godt tips.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hvis du ikke er vant med lydbøker, så er det lurt å varme opp med en kort bok som denne. Behagelig og lett å lytte til var den også, så kjør på!

      Slett
  3. Så artig at du likte denne nydelige boka :) takk for link og fin omtale og en riktig gid helg til deg :) ps... Varte boka bare fire timer på lyd ?

    SvarSlett
    Svar
    1. God helg til deg også Anita, og takk for at du tipset om boken. Ja lyttetiden var ikke lenger, regner med boken ikke er særlig tykk :)

      Slett
    2. Nei, rundt 200 sider.. kanskje var det en del luft..
      Pst.. ser du leser to fine bøker nå:)

      Slett