tirsdag 22. september 2015

Spring så fort du kan - en ungdomsroman av Sofia Nordin

Hvis du leste Ett sekund om gangen som kom ut i fjor, er jeg sikker på at du er like ivrig som jeg var, etter å lese Spring så fort du kan. Dette er oppfølgeren til fjorårets bok som ble nominert til Nordisk råds pris for barne- og ungdomslitteratur.

Serien gir oss en dystopisk hverdagsfortelling, og i den første boken møtte vi Hedvig som må overleve alene etter at en feber har drept hele familien hennes – og sannsynligvis hele Sverige. Oppfølgeren «Spring så fort du kan», er fortalt fra perspektivet til Ante, en gutt Hedvig og venninnen Ella fant forfrosset og utsultet i skogen på slutten av første bok.

Du trenger ikke være i målgruppen for å ha glede av denne boken, ei heller være fan av dystopier.

Forlag: Mangschou
Utgitt: 2015
Sider: 238
Målgruppe: 13+
Kilde: Leseeksemplar



Vi er i Sverige, i noe som kunne vært nåtid, men etter den store katastrofen har skjedd er et samfunn som er helt ugjenkjennelig. Den unge Ante er fortelleren, og vi blir i begynnelsen kjent med ham og hans forhistorie. Kvalene han lider under å bare ha forlatt den døende moren sin, og kjæresten Hillevi som han aldri oppsøkte etter alle sammen ble syk. Han har gitt opp å tenke fremover, og gjør bare spede forsøk på å holde liv i seg selv.

Når Hedvig og Ella finner ham blir han livredd, redd for feberen og at han skal bli smittet, men han blir med dem tilbake til gården hvor de har skapt seg en hverdag. På gården har de kyr, høns og ved som gir mulighet til oppvarming, nå som det er vinter.

Hun heller i en skvett melk, en skje sukker, rører rundt og plasserer koppen foran meg. Jeg vil si at jeg kan ordne det selv, men det er nok ikke sant akkurat nå. Jeg tror ikke jeg ville klart å reise meg. Det er noe med varmen også. Nå som jeg er i ferd med å bli ordentlig varm, begynner jeg å fryse. Det kan jeg ikke helt skjønne. Jeg burde frosset før, ikke nå. Det er som om alt det sultne og svake innhenter meg. 

Den ytre handlingen i romanen skildrer ungdommenes strev for å overleve, samtidig som de, nå når de har blitt tre, må posisjonere seg i forhold til hverandre. To jenter som begge vil ha Antes udelte oppmerksomhet, og Ante stakkars som føler han må "velge". Alle tre er redde for at de to andre skal bli bestevenner, når man ser en annen vei.

Via betraktninger Ante gjør seg rundt hans forhold til sin veldig kristne mor, får vi noen veldig fine refleksjoner rundt om det er mulig å være sjalu på Gud. Antes innsats for å presse seg selv til å ytre sine egne meninger og stå for dem, er også et tema i boken, som skildres på en fin måte.

Romanen er velskrevet og fin, men der Ett sekund av gangen tok meg med storm, føles Spring så fort du kan mer som en tradisjonell ungdomsroman, hvor tema kretser rundt tanker og følelser til ungdom i 16 års alderen. Den traff ikke meg i sterk grad, men så er ikke jeg i målgruppen heller.

Handlingen har spenning og fremdrift og boken er lettlest og jordnær, så jeg anbefaler den gjerne videre.

9 kommentarer:

  1. Jeg leste hennes forrige bok, men jeg ble dessverre ikke like begeistret:/ Syntes den var langsom og veldig forutsigbar. Jeg savnet noe mer.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg syntes det langsomme i den forrige boken gjorde den troverdig. Denne her har en helt annen feeling, men passer nok midt i blinken til de i målgruppen :)

      Slett
    2. Jeg har ikke noe i mot at noen bøker går litt langsomt for seg, og senere ta seg opp, men denne boka gikk en smule for tregt ,,,

      Slett
  2. Jeg er imponert over at du får tid til ungdomsromaner innimellom. Der er jeg lite flink. Desto kjekkere er det å lese omtalene, så er jeg ihvertfall "litt" informert. Så takk :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Etter jeg "oppdaget" ungdomsromanen, har jeg prioritert å få med meg noen. De er ofte enklere i formen og lettleste samtidig som innhold og tema er godt skildret. Har flere ganger fått meg noen overraskende flotte opplevelser :)

      Slett
  3. Jeg blir lettere begeistret for ungdomsromaner enn romaner beregnet for voksne. - Men Et sekund av gangen ble jeg skuffet over. Jeg lot meg irritere over den totale mangelen på troverdighet når det gjaldt hvordan hovedpersonen taklet det hele. Snusfornuftig og hellig overbevist om at hun var eneste gjenlevende person. - Så da leste hun seg i stedet opp på grønnsaksdyrking (fritt etter min hukommelse). Gah. Jeg vet ikke... Jeg ville kanskje blitt litt bekymret. Deprimert. Engstelig.

    SvarSlett
    Svar
    1. Enig med deg at reaksjonen hennes på at hele verden var død var litt underlig. Da reagerte Ante i bok to mer naturlig. Jeg likte faktisk den første best allikevel, kanskje fordi jeg var fersk i dystopi-faget på den tiden jeg leste den :)

      Slett
  4. Som ofte sagt, lar meg ikke så lett begeistres av slike bøker. Men det er alltid unntak! Har faktisk falt for noen, og lurer på om jeg skal lese denne - en gang!

    SvarSlett
    Svar
    1. Denne siste begeistret meg ikke på samme måte som den første, som var en fin inngang til dystopienes verden. Denne her var mer tilpasset målgruppen, med ung ungdoms sorger og bekymringer, satt i noe som skulle være en ødelagt verden.

      Slett