Nå er ... ute med en ny bok i serien. Denne gangen vil den egenrådige Mamma Mø være med Lina til svømmehallen, noe Kråka selvfølgelig roper "napp meg i fjøra" til. Sånn skal en bok i denne serien begynne. Favorittkuen er oppfinnsom, eventyrlysten, modig og sta og vil prøve seg på de utroligste ting. Bestevennen hennes Kråka derimot, er storkjeftet og full av seg selv, men langt i fra så utforskende og tøff som sin venn Mamma Mø.
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2014
Kilde: Leseeksemplar
Når det ikke er noen voksne i nærheten leser jeg med hele meg, og ungene elsker det. Mamma Mø har en mild, forsonlig stemme og er tålmodig med alle Kråkas litt nedlatende utspill. Kråka derimot har en høy, krass, sint stemme og han er ikke alltid like høflig og grei med vennen sin. Barna sitter som lys rundt meg og følger med. Blikket og ansiktsuttrykket deres forandrer seg alt etter som det er Kråka eller Mamma Mø som snakker.
Fortellingen oppleves både spennende og koselig, og som oftest lirkes det inn en umerkelig dose med moral. Mamma Mø får alltid til det hun setter seg fore, enten det er å bygge hytte, ha vårrengjøring, disse, lese, ake kjelke eller feire jul. Det er ikke takket være Kråka, men moralen er grei, så lenge en er snill og grei og prøver sitt beste, så går det nok.
Skal du kjøpe julegave til barn mellom 2 og 8 så
anbefaler jeg disse bøkene på det varmeste.
Barnebarnet mitt elsker også disse bøkene. Det samme med farmor (meg) :-)
SvarSlettHøytlesing må vel klassifiseres som kulturformidling, er du ikke enig? Klapp på skuldra for at du gjør en helhjerta innsats for å gjøre barnehagebarna hekta på bøker!!!
SvarSlettTakk skal du ha. Det gjør seg ikke av seg selv, barn er som oss voksne de trenger litt inspirasjon og ytre påvirkning. Leseglede er heldigvis veldig smittsomt :)
SlettMorsomt cover.
SvarSlettSer du leser Rød som blod for tiden. Spent på hva du mener om den. Selv har jeg oppfølgeren i ventebunken og den skal selvfølgelig leses, jeg vet bare ikke når. Leser bøkene i kronologisk rekkefølge som de kommer i hus. Helt sikkert en tvangstanke jeg har:)