Mennene som skulle sitte godt i det, være unge og pene og se snille ut, var selvfølgelig ikke det. De som møtte frem for å ta imot konene sine kunne vært fedrene til mennene på bildene, de var fattige og mange jobbet som landarbeidere på gårdene rundt om.
Etter å ha hørt hvordan jentene ble tatt imot, og hvordan livene deres ble, bombes Pearl Harbor, og livene til japanerne blir veldig vanskelig. Alle japanerne forlater stille livene sine, og vi får høre hvordan mange av dem dro.... Til sist er vi-stemmene, røstene til alle de dro fra, som lurer på hvor japanerne ble utav.
Bildet hun tegner av denne generasjonen kvinner og disse hendelsene er interessant, og det farger mitt bilde av epoken, men for meg blir det aldri personlig eller nært. Jeg føler ikke at jeg får kontakt med "den japanske kvinnen".
Romanen er skrevet som en kollektivroman, hvor fortellerstemmen er stemmen til alle kvinnene som reiste over på denne måten. Det betyr at det ikke er en person vi bli kjent med, men alt fortelles i flertall, med vi. Vi gjorde ditt, noen gjorde datt, de fleste av oss, mange av oss, alle sammen, en av oss, en kone gjorde sånn og sånn, mannen hennes gjorde sånn. Du skjønner tegningen, veldig få navn og bare avstandsbetraktninger.
Jeg strevde litt med det, men klarte i perioder å overse irritasjonen som lå og murret. Jeg opplevde også alle oppramsingene som slitsomme, også en ting en utålmodig leser måtte slå seg til ro med. Det var mitt første møte med denne stilen, og jeg var ikke forberedt på det. Når jeg leser alle gode anmeldelsene på Oktober sin side, og ikke kjenner meg igjen, er det sikkert fordi jeg har hengt meg opp i det tekniske.
Når jeg i ettertid tenker på hva jeg har hørt, ser jeg at dette åpenbart er en vakker liten historie, og kan se hvorfor mange har trykket den til sitt bryst. Allikevel ble dette for upersonlig og fylt av teknikaliteter jeg ikke ble fortrolig med.
Bodil Vidnes-Kopperud leste som vanlig på en nydelig måte, med sin stemme som passet veldig godt til historien.
Les gjerne Rose-Marie sin flotte omtale, for et litt mer nyansert inntrykk.
Forlag: Lydbokforlaget
Boken: Oktober
Sider: 125
Lyttetid: 3 timer og 54 minutter
Innleser: Bodil Vidnes-Kopperud
Utgitt: 2014
Fortellerstilen er veldig spesiell, enig med deg der- men for meg fungerte det veldig bra!
SvarSlettJo mer man leser (og hører!) jo bedre blir man til å velge de "riktige" bøkene, og da blir kanskje overraskelsen og skuffelsen ekstra stor de gangene man velger ei bok som ikke treffer like godt?
Denne ble jeg velig nysgjerrig på etter å ah lest veldig gode anmeldelser… synd en ikke falt helt i smak hos deg da. Jeg skal nok lese den etterhvert.. Ha en fin helg.:)
SvarSlettHar akkurat skrevet bokanmeldelse om denne boken, og jeg ser at vi mener veldig mye det samme om denne boken. Ble litt små irritert av oppramsingen jeg også og at man ikke fikk noe nærhet til boken, må jeg si meg helt enig i. Ble rett å slett litt uinteressant da, men samtidig hadde jeg jo så lyst å like denne boken som hadde fått så mye skryt, men det gikk liksom ikke, tror den skrivestilen kom litt brått på meg:)
SvarSlett