|
Schmittenhohe stasjon 2000 meter over havet, og grønne skibakker |
Himmelen i Zell am See har i de 5 dagene vi har vært her, vært blå men skyet, temperaturen har vært varm men ikke for varm. Perfekt vær til å gå tur med andre ord. Frode bruker kveldene til å pønske ut nye utfordringer. Etter gårsdagens strabaser i skogen slapp jeg billig unna i dag. I samlet flokk gikk vi de to kilometerne opp til stasjonen, så gikk jeg (med et stort glis) inn for å ta banen, mens Sondre og Frode skulle gå opp. Jeg hadde med meg en bok og så frem til 1,5 time i fred og ro. Først ble jeg "jaget" av åtte utrolig bråkete svensker som slo seg ned ved siden av meg. Etter å ha knekt en solstol, gikk jeg ut i naturen for å lese i fred, men der ble det mer klasking av insekter enn lesing, så jeg måtte tusle inn på terrassen igjen.
Heldigvis tok det ikke lang tid før gutta kom opp bakken, og etter en øl begynte vi på nedstigningen.
|
Godt å se gutten hvile seg litt (kun til ære for fotografen...) |
|
Her kunne vi ligget lenge |
|
To skrullete gutter i alt for tynn luft |
Dette ble en fin retur, 700 nedoverhøydemeter og mye fint å se på. Lår og knær var glad da vi gikk inn på en bane som tok oss ned i Zell am See sentrum igjen.
Gutta forsvant for å ta sin daglige svømmeøkt på to timer, mens jeg plukket med meg boken og fant meg et vannhull i solen.
Herlig reisebrev- om vanlig ;o)
SvarSlettI mårra blir det tur for oss også. Riktignok "bare" til en avsides seterdal, men vi har prata om det i årevis, så det er på tide å realisere!!
Forresten var den kjempe-hagegynga absolutt noe å ønske seg ;o)