Dønnmannen - høyeste topp i Dønna Kommune 858 moh

En luftig tur med utfordringer, så vær skjerpet!

Etter vi hadde besøkt Botnkrona var det Dønnamannen sin tur. Været holdt på å slå om, så etter vi hadde installert oss i vårt lille kryp-inn på kaien på Dønna, bestemte vi oss for å sikre oss solskinn og gjorde det til en kveldstur.
Vi var slitne etter dagens strabaser, og bestemte oss for å ta det rolig oppover. Starten på turen er merket, og parkeringsplass er laget til. Sånt kan vi like. Hele ruten opp er godt merket, men den byr på sine utfordringer.
Utfordring nr. 1: FLUER!! Ikke mygg eller klegg eller noe, men vanlige små, ufarlige fluer. Men, fy så irriterende å ha en haug av dem surrende rundt ører og øyne hele veien. Vertsdamen vår bekreftet at det er en plage for alle som går oppover denne lien.
Utfordring nr. 2: Løsmasse og klatring. 3/4 av den 2 timer lange oppstigningen var grei (bortsett fra fluene) men siste 1/4 var preget av store mengder løsmasse. Her var det også bratt, og et langt tau var lagt ut, sånn at en kunne dra seg opp. Vi pleier ikke stole på sånne tau som ligger ute i årevis, men her var vi nødt til å dra oss opp, og heldigvis var tauet godt forankret.
Utfordring nr. 3: Du er ferdig å dra deg opp, du har kravlet inn på den lille flaten og ser varden rett bortenfor. Når du setter deg ned for å få pusten igjen og nyte seieren, innser du at du ikke er på toppen. Ai, ai, ai, mer balansering må til. Over en luftig egg, og videre oppover til neste topp. Da er du omsider på 858 moh, og kan hake av for en ny kommunetopp.

Turen var utfordrende så ikke gjør som oss, gå når du er uthvilt. Du må være forberedt på å slite litt på denne toppen. Inspirasjon til å besøke denne toppen fant vi i boken til Inger Lise og Otto.

Dønnamannen i nesten solnedgang, sett fra for-toppen. 

Bildet får dessverre ikke helt frem hvor bratt det er, men løsmassen viser