I Italia er det mange som er bitt av samme
basillen, og i helgen hadde han to motbakkeløp å velge mellom. Det ene var litt
langt fra hvor vi bor, så det innbefattet overnatting og 3,5 timers kjøring.
Sondre og jeg er sporty som få, og støtter oppom løpebasillen til Frode så godt
vi kan, så vi var med.
Starten på det andre løpet var tilfeldigvis på veien hvor vi kjørte, og med
start samtidig som vi var på vei forbi, så Frode ombestemte seg i rekordfart, stoppet
bilen midt på en travel piazza og gikk for å snakke med arrangørene. Jeg ble
overlatt bil, bagasje og barn og av gårde forsvant Frode sammen med de andre. Vi
stod litt småfortumlet tilbake på piazza`en, og måtte ta oss en espresso og en
cola før vi gikk til bilen igjen.
Min første kjøretur på smale, travle italienske veier (uten sertifikat) gikk strålende, og Sondre og jeg tuslet tilbake til leiligheten, glade for å ha sluppet unna masse kjøring til og fra det andre løpet.
Himmelen var grå i dag, og vi fikk en fin regnbyge som varte en liten halvtime. Periodene med sol og varme er så lange her, at når det skyer over så går folk rundt og smiler til hverandre i ren nytelse. Det er jo uansett 25 grader, så det er ikke krise om det ikke er blå himmel. Når regnet gav seg, alt var reint og friskt og solen tittet frem for første gang i dag.
Starten for dagens Marathontrail Lago di Como var i Argegno, og målgang var 10 meter fra ytterdøren vår i Menaggio. Sondre og jeg kunne luske ned i god tid før løpet og få med oss alt folkelivet, og en sliten Frode, som kom inn på 5 timer og 25 minutter. 3,6 mil er ikke bare bare, når det til sammen er 2090 høydemeter.
Italienerne kan det med å lage folkefest, og det vi var med på i dag var en folkefest. De var grei og gav Frode både medalje og t-skjorte, selv om han løp uten nummer (påmelding var avsluttet da vi stoppet i Argegno).
Min første kjøretur på smale, travle italienske veier (uten sertifikat) gikk strålende, og Sondre og jeg tuslet tilbake til leiligheten, glade for å ha sluppet unna masse kjøring til og fra det andre løpet.
Himmelen var grå i dag, og vi fikk en fin regnbyge som varte en liten halvtime. Periodene med sol og varme er så lange her, at når det skyer over så går folk rundt og smiler til hverandre i ren nytelse. Det er jo uansett 25 grader, så det er ikke krise om det ikke er blå himmel. Når regnet gav seg, alt var reint og friskt og solen tittet frem for første gang i dag.
Starten for dagens Marathontrail Lago di Como var i Argegno, og målgang var 10 meter fra ytterdøren vår i Menaggio. Sondre og jeg kunne luske ned i god tid før løpet og få med oss alt folkelivet, og en sliten Frode, som kom inn på 5 timer og 25 minutter. 3,6 mil er ikke bare bare, når det til sammen er 2090 høydemeter.
Italienerne kan det med å lage folkefest, og det vi var med på i dag var en folkefest. De var grei og gav Frode både medalje og t-skjorte, selv om han løp uten nummer (påmelding var avsluttet da vi stoppet i Argegno).
Sondre låner t-skjorten og gleder seg til han kan være med på sånne løp |
En sliten men glad Frode kommer i mål |
Hei alle tre.
SvarSlettVi er imponert over energien til dere alle tre.
Frode, imponerende tid, du er sprek!
Allt vel her hjemme, kos dere fortsatt i varmen.
m + p
Hei hei... Gratulerer til Frode... Dere er noen sporty'e mennesker:))) det er bare svømming og svetting på oss... Klem
SvarSlettHøres ut som dere har en fantastisk ferie, og vi er mektig imponert over Frode.
SvarSlettSkulle gjerne vært med på shoppingen til Fox Town, det hørtes bittelitt gøyere ut enn motbakkeløpet til Frode ;)