"Går det" løpetid i din familie?

Motbakke i Italia

Her hos oss har vi en liten utgave med kritisk fotballfeber og en stor en, med akutt løpetid.
Verken regn, sludd og storm i kastene kan få min kjære til å innta sofaen. Egentlig er jeg bare utrolig forundret over at noen kan synes det er så gøy å trene. Snakk om å være bitt av en basill, og det er en som ikke smitter.
Fra å være en familiefar som tar kone og barn med på korte og lange turer, har han nå parkert oss og spurter selv i vei, både oppover og bortover.
Fra Sondre var veldig liten har vi gått på tur. Vi deltok på Topptrim de fire årene det var mulig, men fra i år er Topptrim i Bergen nedlagt, så da var det slutt på det.
Vi var også med på Trimtoppen, men fra i fjor ga Viking ansvaret over til BT, og da endret de profilen på opplegget, og vi var ikke lenger i målgruppen.
Vi har samlet på kommunetopper, men etter å ha vært på alle de høyeste toppene i Hordaland, en god del i Rogaland og Sogn & Fjordane, så sier det seg selv at tid og penger ikke strekker til.
Det er dette limboet Frode har utnyttet til å begynne å løpe. Han startet umerkelig, ved å gjøre joggeturene sine lengre og lengre, og før jeg viste ordet av det har han meldt seg på sitt første halvmaraton.

Brakvatnet rundt

På Brakvatnet rundt var Sondre og jeg med, som ivrige tilskuere og heiagjeng. Vi var også med da han løp opp Mount Baldo i Italia, men så satt været stopp for dette.
Melkesyre.no må få en god del av æren for at Frode har blitt så ivrig. Det begynte med torsdagen, da er han avgårde til avtalt tidspunkt for å møte gjengen som spurter opp Stoltzen. Nå har han lagt beslag på lørdagen også, enten med halvmaraton, intervalltrening eller en eller annen karusell det skal deltas i.
Går du inn på Melkesyre eller Varegg sine sider, vil du finne et knippe sprekinger, som finner en måte å styrke seg på, nesten hver dag.
Ha i mente at de første 10 årene av mitt samliv med denne propellen, tilbrakte han all sin fritid på hjemmekontoret, noe som ga meg full frihet til å gjøre hva jeg ville, når jeg ville. Det tar litt tid å venne seg til at han har sluppet fri, og helt sikkert skal ta igjen for 10 år med stillesitting foran pc`en.
Det morsomme er å se utrykket i ansiktet til Frode hvis jeg nevner at den og den har bursdag, og vi skal i besøk. Da får han et sånt "jammen, jammen" uttrykk hvor han febrilsk pønsker på hvordan han kan tilpasse denne utfordringen til sine treningsplaner.
Så da er mitt spørsmål, kan det bli for mye av det gode???