søndag 26. juli 2009

Skålatårnet 24/7-09


Dette er ikke en fjelltur, men en eviglang oppoverbakke. 13 km. og 5 timer sier Turlaget og det stemte fint for Susanne og meg. Guttaboys hadde nok klart det på en time mindre hadde vi sluppet dem.
Første del opp til vannet, var brat men fint å gå. Ca. halvveis begynte tåken og komme sigende, men vi slapp regn og kom oss opp, kun våt av svette. Siste halvdelen var bratere, og et parti var veldig urete. Der er laget trapper i steinene mange steder, men ikke alle. Stien var lett å følge, med noen varder og noen T`er.
Vel oppe fikk vi hytta for oss selv i en times tid før, det dukket opp 2 + 2 til. Vann var der ikke, men vi skrapte av snø fra isbreen rett utenfor og smeltet på ovnen.
Der er masse besøk her oppe men få som sover over og må fyre i, så dette tok sin tid. Alt inne (og ute) var vått. Det lille papiret som var til å fyre med var klamt, setene på stolene og sengetøyet var klamt.
Tårnet var mye mindre enn jeg hadde trodd, selv om jeg kjente igjen turlangshytte stilen, så var det ikke mye en kan gjøre med et rom nede og et oppe. Sengen var spesiel, her må en hoppe til køys med fremmede enten en vil eller ikke.

Det var en 3 etg. seng med 6 sengeplasser i hver som var bygget som en halvsirkel hvor alle lå med føttene mot et punkt på midten. Endelig en fordel med å ha korte bein.
I løpet av natten hadde tåken tyknet, men vi skimtet T`er og varder nedover. Returen gjorde vi på 2,5 time, og denne dagen var det jeg som var sinken. Nedoverbakke er ikke min styrke, og knær og etterhvert lår hylte på rettferdighet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar