Du vet at sommeren er på hell når jordbærene begynner å bli billige

Min aller siste feriedag ble brukt til å male 4 vegger to strøk, lage til et lite men veldig hyggelig middagsbesøk, strikke ferdig de to sokkeparene jeg startet på i ferien og lage jordbær røre til vinterens yoghurter.
Jeg kjøpte 6 kurver med jordbær, og kjørte dem i foodprosessoren sammen med vaniljepulver og chiafrø. De ble fordelt i 8 bokser og satt i fryseren. Nå er det bare blåbær igjen, og resten av solbærene på de to buskene vi har i hagen.
Driver du med matauk nå på høsten?

Har du nyttårsforsetter i august?

Det sitter sikkert i etter årene på skole, dette med å begynne på ny frisk i august.
Jeg har i alle fall den følelsen, nå sånn etter ferien. Da er det skjerpings på mange fronter, men jeg ser fort at forsettene sklir ut, som sand mellom fingrene.
Jeg har "husmorferie" denne uken. Eller, det heter vel kanskje ikke det når jeg må på jobb, men jeg er forlatt av mann og barn i en uke, og det føles litt som ferie selv om jeg skal jobbe tre dager.
Planen var å spise mindre, lese mindre og trene mer, og få unna en del ting jeg/vi har prokastinert i lengre tid. Vel, jeg har kontroll på den første der, men trening ble byttet ut med lesing i dag, og det var jo ikke helt etter planen.
Vel og merke var jeg "flink pike" i mange timer før jeg havnet tilbake i gamle synder. Jeg har handlet, støvsuget, fikset solbriller og kjøpt stifter til stiftemaskinen. Jeg har til og med kjøpt maling, så hvis det begynner å regne har jeg ingen unnskyldning, da skal bordtennisrommet males, knall gult!

Grunnen til at noen timer forsvant sporløst var "Nattmannens datter". Jeg vet, det er ikke helt stuerent å innrømme dette, men May Lis Ruus`s nye kiosklitteratur er forferdelig spennende.
Jeg leste nå bok nummer 2,  "Morgenstjernen" som kom i postkassen min mens jeg var på ferie. Selv om jeg denne gangen var forberedt på en bråslutt på det mest spennende, ble jeg like frustrert som sist, og bare må ha mer. Jeg angrer ikke på at jeg signet opp for å få bøkene i posten etter hvert som de kommer ut, de er faktisk både interessant og spennende.

Gaustatoppen i gråvær, men verdt opplevelsen

Bilde tatt dagen før vi var oppe

Fra Gaustatoppen kan du se 1/6 av Norge. Vi så denne toppen fra Hårteigen, så det føltes som vi nesten var hjemme. Toppen rager 1883 moh, og er høyeste toppen i Telemark Fylke og i Tinn Kommune.
Vi var på vei hjem fra Italia og skulle ha en overnatting litt forbi Oslo. Det er noe rart med Frode og fjell, og etter å ha tilbrakt et døgn i flate Danmark, havnet vi plutselig og uforståelig ved den største toppen i nærheten.

Vi tok inn på Gaustablikk, og takket høflig nei til middag som ville loppet oss for en tusenlapp til.
Da vi våknet hadde tåken kommet sigende, men vi ville ha med oss denne toppen.
Inni fjellet går det en bane opp. Vi kjørte opp til banen og kjøpte billetter for 850 kroner (det er dyrt å være turist i Norge).
Turen går først inn i fjellet med en liten blå vogn. Så skifter man over til en "Fløybane" som går bratt rett opp. Heldigvis dugget det sånn for rutene at en ikke fikk med seg hvor bratt det egentlig var. Turen tok bare 8-9 minutter. De fleste går opp, og det tar i underkant av to timer, så vi får gjøre det neste gang.

På toppen går man i 5 minutter inni fjellet, før en kommer ut og må lokalisere hytten på toppen. Sikkert lett i klarvær, men vi måtte myse godt for å få øye på den. Vi ville jo helt på toppen, som ligger noe bak hytten. Vi bakset oss i vei, (i det vi hadde skrapet sammen av varme klær). Tåken gjorde det vanskelig, og toppen var bare en eneste steinrøys, så det var ikke så lett å "føte seg".
Heldigvis hadde de deilige vafler og kaffe i hytten, så vi fikk varmet oss litt før vi fant banen igjen og suste nedover. (Jeg skal ikke si prisen på den hærligheten)

Frode i tåken på Gaustatoppen

Sandskulpturfestival midt i hjertet av København

Går du gjennom Nyhavn og helt ned på kaien, vil du se at de har fylt opp hele kaien med den fineste sand. Her har det vært mange (seriøse) kunstnere i sving. I sanden er det ikke lim eller sement men leire, og den skal tåle en vanlig dansk sommer. Alle kunstverkene på sandskulpturfestivalen hadde plaketter som ga oss navnet på kunstnerne, som kom fra hele verden. Vi fikk også vite hva kunstverket skulle forestille, og hva kunstneren ville formidle.
Vi tilbrakte noen fine timer her, i strålende sol, med tærne i sanden og øl i glasset, mens Sondre prøvde seg som sandslottkunstner.

Meg, giddalaus og lite snakkesalig? - Det må være varmen....

Ser til min forbauselse at det har gått en hel uke siden sist jeg blogget. Normalt har jeg ganske mye på hjertet, og formidler villig vekk. Noe skjedde etter en uke i Italia. Jeg gadd plutselig ikke dra rundt på kamera lenger, og så ble jeg lei av å leite opp internett rundt om i Menaggio. Det førte til at jeg lot diverse dippedutter stå å samle støv i en krok.

Mann & kone på Cafe del Pez, en av mange favoritt cafèer i Menaggio

Den siste uken i Italia gjorde vi ikke mye. Dagene somlet seg avsted i raserfart, med diverse cafè besøk, og skikkelig "manjana" tempo.
Søndag kveld kom Susanne susende på sin lille intensive Italiatur, og ble hos oss til tirsdag morgen. Tirsdag tilbrakte vi i Lidoen (badeområdet) uten å bli nevneverdig brent denne gangen.
Onsdag startet returen, og kjøreturen gikk via Lugano og inn på motorveien derfra. Selv om det var mye trailere på veien, gikk det heldigvis bra. Vi kom i litt kø, men de verste gikk motsatt vei, hvor vi to ganger så ulykker hvor de i bilen umulig kan ha overlevd.
Vi kjørte i 9 timer, og overnattet på Hotel Hildesheim, midt på den fine plassen i denne lille byen. Sondre badet i bassenget deres før vi gikk ut på piazzaen og fikk oss en liten kvelds. Torsdag var avreisen fra Hildesheim kl. 0800, vi holdt oss på motorveien og la ruten om Puttgarden og fergen over til Danmark som tar 40 minutter. Turen videre gikk til København hvor vi tok inn på Hotel Gentofte, som ligger litt utenfor bykjernen.
Etter å ha installert oss, tok vi toget til Køben og fikk med oss noen timer med tusling i gatene, og et etterlengtet besøk i bufèen til RizRaz.
Desserten ble inntatt i råmatrestauranten "Raw42", som jeg har besøkt før, og som vi også besøkte i London  i mai.
Vi var tre lyserøde, lett kokte julegriser som gikk å la oss denne kvelden, etter å ha lagt i boblebadet som fulgte med rommet.
Masse fine bilder fra Sandslottfestivalen som vi besøkte i Nyhavn i dag kommer, når vi kommer hjem.
I morgen er det klar - ferdig  - gå! hjem til Norge. Turen går gjennom Sverige, og jeg sverger, begynner det å regne så bråstopper vi og kjører ikke videre!

Sommerferie i Italia - håper det aldri vil ta slutt :)

Onsdag markerer vi at vi er halvveis i tiden vår her, og skal prøve å kjede oss. Vi har ikke lagt noen planer, men går ut når vi ikke gidder å være inne, og inn når vi ikke gidder å være ute. 

Sondre og Frode badet, vi kjørte tur med turisttoget, og ble overrasket over hvor fint det er utover mot Tremezzo, hvor vi bare har sust forbi med bilen før. 

Jeg har vært nysgjerrig på en orange drikk som ”alle” drikker, og tok mot til meg og spurte kelneren etter en ”sånn”, (mens jeg pekte på nabobordet) Det heter altså Aperol Spritzer og var kjempegodt, så den skal bestilles igjen. Den smakte ikke alkohol, men når glasset var tomt var jeg ikke i tvil om at det var alkohol i den. På turistinformasjonen fikk vi tak i forslag til kjøreturer i nærheten, og Frode blinket seg ut den med de høyeste toppene.

Torsdagen startet med tur opp i fjellene, på smale, bratte veier. Vi var innom mange, små og ganske falleferdige landsbyer og undret oss over at det faktisk bodde folk her. Oppe i 1000 høydemeter er det fremdeles store trær, og tregrensen her nede ligger på ca. 1500 meter, men det er allikevel snø her om vinteren, så da må de være ganske isolert, de som bor langt oppe i skråningene.
Da vi kom tilbake spiste vi lunch på Gabbiano`s, en av favoritt stedene våre, og det eneste stedet i Menaggio, som har bord helt i vannkanten. Dyrelivet på/i  lagoen har vært ender med skjønne unger, og svære ”gull” fisk,  så vi ble forbauset da vi så en slange komme svømmende mens vi spiste. På kvelden badet Sondre mens jeg holdt slange-vakt, og motbakkekongen vår, tok seg en joggetur opp i fjellene.

Fasinerende folkeliv i fjellene i Italia

Lago di Piano, midt mellom Menaggio og Lugano

Fredag har vi planer om en dagstur med hydrofoil til Como, men da vi kommer på kaien viser det seg at det er streik i dag. Dette tar vi ikke så tungt, og bestemmer at vi kan ta turen i morgen. Dagen blir fylt med et langt besøk på Cafè Centro, lunch og siesta, minigolf og fotball. Til middag lager vi risotto med tunfisk, og blir så mett at vi beslutter å spise desserten til kvelds. Det er fremdeles veldig varmt her, selv om himmelen har skyet over, og det er meldt noen dråper regn i morgen. Da får vi håpe at hydrofoilen er i rute, og at vi kommer oss til Como en tur. 

Sånn går no dagan... 14 dager på samme sted er vidunderlig!

Etter to heller grå dager var solen tilbake for fult på søndag. Vi besøkte badeområdet, og betalte oss inn, for solstol og til og med for badehette, som var påbudt i bassenget. Vi lå og drog oss frem til lunch, som vi inntok i badeområdets svære restaurant. Etter lunch la vi oss ned igjen, og ble dessverre liggende litt for lenge.
Når kvelden kom så vi resultatet, tre små rosa julegriser! Vi hadde luftet steder på kroppen som ikke hadde fått sol på årevis. Selv om vi er brun på armer og bein så fikk øvre lår og mage også litt tiltrengt sol, og det ble litt for mye.
Etter en dusj, og pasta med scampi og akkarringer til middag i leiligheten valgte vi oss ut en av barene på piazzaen og satt der og nøt en mezzo litro vino biancho alla casa.

Mandag kjøpte vi dagsbillett på båten, og koste oss med en liten sightseeing. Turen gikk først rett over Lago di Como til byen vi har utsikt mot, Varenna. Her spiste vi lunch, før vi gikk rundt og tittet på de trange, bratte gatene, og de skjønne butikkene de har her. Turen videre med båten gikk til Bellagio, et skikkelig snobbested, hvor vi så masse stilige biler, hoteller og mennesker. Vi tok det lille toget rundt byen før vi satte oss ned og bestilte en god dose Birra Moretti. 

Vel hjemme igjen laget vi en deilig fiskegryte før vi tuslet bort til Gabbiano`s og drakk kaffe.

Tirsdag sto vi ekstra tidlig opp for vi hadde planer om en skikkelig fjelltur. Toppen vi ser fra Menaggio, Mount Crocione er majestetisk, og rager 1640 moh. Det er 25 km å gå begge veier og til sammen 1450 høydemeter, så det er ikke noe tur for pyser. Lystig la vi i vei, men min angst for klegg, mygg og andre udyr slo kraftig inn, og etter en time i skogen var klaustrofobien så sterk at jeg måtte snu. De spreke guttene mine kom tilbake etter 6 timer og hadde vært helt på toppen!!

M. Crocerione 1640 meter over havet