Aasne Linnestå er et nytt navn for meg, men det klang så forunderlig kjent. Hun debuterte i 2000 og har siden da gitt ut en mengde romaner og diktsamlinger. Ikke før jeg så at hun mottok Amalie Skram-prisen i 2018, kom jeg på hvorfor navnet lød så kjent, hun er jo en av Amalie sine venninner ☺
Forlaget om handlingen:
Dagny har penger på bok, et eget hus og egen hage, hun har to hunder og en katt og en liten boksamling. Og hun har Temuri. Likevel er ikke livet enkelt.
Dagny er en roman om omskiftelige livskrefter, om hvem vi er og gjerne vil være. Det er en humoristisk, mørk og absurd fortelling om å våge å leve, midt i tiden, og om å finne sine veier ut av det som iblant lukker seg, og som truer med å stenge alt.
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2021
Sider: 256
Kilde: Biblioteket
Sukk, sukk, sukk... dette var en nyyyydelig roman ☺ Jeg kjente meg igjen i Dagny, både usikkerheten hennes, det store hjertet hun har for sønnen sin, og i lekenheten som preger personligheten hennes.
Mye har skjedd i livet til Dagny på kort tid. Sønnen stakk ut i verden for tre år siden og har nesten ikke gitt lyd fra seg. Hun har blitt uvenner med sin beste/eneste venninne, svenske Janna som bor i Australia. Mannen hennes døde for ikke så lenge siden, hun har fått en ny nabo, og dagene som assistent i barnehagen er på hold, siden alle ble sendt hjem. Det er ikke lett å være Dagny, når vi møter henne.
Med noen fiffige vrier, plasserer Linnestå romanen i tid, og det samme gjør hun for å fortelle leseren hvor vi befinner oss geografisk. Når Dagny like brutalt blir plassert i kategorien "har ikke mailadresse", kjenner jeg at jeg liker denne bruken av knagger som vi alle kan relatere til, den gjør noe helt spesielt med språket, som igjen gjorde at jeg nøt å lese denne historien.
Jeg vil reise meg, men kan ikke reise meg. Jeg vil si noe til sønnen som handler om alt dette jeg ikke forsto, og fremdeles ikke forstår, vil si noe til Albert om tilkortkommenhet. Og kjærlighet. Og vansker. Og sår. Alt dette man ikke har ord for. Som man går og tviholder på, eller skjuler.
Og jeg har ikke de ordene, men nå klemmer han meg, og jeg klemmer tilbake, og kanskje, kanskje kan vi greie å gjøre noe litt enklere sammen, allikevel.
Det er mye humor i denne historien, ikke minst har forfatteren lekt seg med språket, for i tillegg til norsk, snakkes det både svensk og engelsk. Dagny er noe helt for seg selv, jeg vil ikke gå nærmere inn på hva det er hun finner på, eller tenker, men selv om hun er litt sær, så føles det ikke karikert. Hun har så pass sosial intelligens at hun ikke lever ut alt hun tenker og føler.
Romanen om Dagny er medrivende og handlingsdrevet, men pass på, den skyter piler rett i hjertet ditt når du minst venter det! Jeg likte boken veldig godt, som dere sikkert har skjønt, og anbefaler den gjerne videre ☺
*******
Sånn oppsummerer Amalie Skram-prisens jury begrunnelsen for hvorfor de valgte Aasne Linnestå prisen i 2018:
Det er en sterk vilje i Linnestås forfatterskap, en vilje til endring, et engasjement for de svakeste, en anerkjennelse av redsel og sinne. Tapsopplevelser er en katalysator for handlingen i mange av tekstene – tap av et barn, en ungdomskjæreste, en mor, tap av et hjem, et trygt hjemland, en drøm om asyl i et nytt land. Det er ikke alltid de nærmeste som ser klarest hva vi trenger eller er best i stand til å gi det.
Og her ligger oppfordringen i Linnestås forfatterskap: Vi må våge å ta ansvar for våre medmennesker, ikke bare for våre nærmeste, men også for dem tilfeldighetene har ført vår vei. Vi må våge å invitere en fremmed inn. I det å være et medmenneske ligger vår menneskelighet, og i det ligger håpet for menneskeheten.
*******
Søndag om en uke, 22 august er det igjen Amalie Skrams bursdag, og jeg skal også dette året, være sammen med Amalie Skram-selskapet, og gjøre stas på denne forfatteren, som kom fra fattige kår, men gikk inn i historien som en av landets mest anerkjente forfattere. Jeg er spent på hvilken nåværende forfatter som i år er så heldig å motta denne gjeve prisen.
Fortsatt god søndag dere!
Denne vil jeg lese, har lenge tenkt det, men glemt det. Takk for påminnelsen. Har hørt henne lese fra boka på Lillehammer Litteraturfestival. Jeg har lest Krakow av henne før. Bra den også, likte den veldig godt.
SvarSlettPs. Har du mistet en setning e.l. der du blander din jobb i barnehage, ny nabo og hovedperson? Skjønte ikke helt.
Ellers inspirerende omtale og artig at du trekker frem Amalie Skram-selskapet.
Linnestå har også skrevet et essay om Sigrid Undsets Jenny i Bokmagasinet sist lørdag.
God søndag til deg også Tine:)
Oj, stryk PSèt mitt. Du har rettet opp. Jeg var for kjapp.;)
SlettI denne boken er det hovedpersonen som jobber i barnehage, kjekt for meg som kan relatere, men det er ikke mye av handlingen vi er her. Så gøy at du vil lese, og at du har lest henne før, jeg vil prøve meg på Krakow, på din anbefaling :)
SvarSlettJa, skjønte det etter rettingen din, men ikke før det. Håper du liker Krakow:)
SlettTack för smakbiten, jag blir lockad att läsa den här boken!
SvarSlettjag blir nyfiken på den här författaren! tack för smakebiten!
SvarSlettTack för smakbiten!
SvarSlett