Forlaget om boken:
Krigen har kommet til Skandinavia. I Petsamo i Finland, helt ytterst ved Barentshavet, venter en ung kvinne på at forloveden skal komme fra København. Den unge paret planlegger å reise hjem til Island med skipet Esja. Men forloveden dukker aldri opp på møtestedet, og kvinnen blir tvunget til å reise alene. Da hun stiger i land på Island, kryr det av amerikanske soldater i gatene.
Våren 1943 blir et lik skylt opp på stranden ved Nautholsvik. Et annet sted blir en ung mann grovt overfalt av amerikanske soldater. Samtidig forsvinner en ung kvinne som har tilbrakt mye tid med amerikanske soldater. I etterforskningen av de tilsynelatende ulike sakene blir Flovent og Thorson satt på sitt livs største prøve.
Fluktruten er en stemningsfull og "nedpå" krim, som er rask å lese til tross for at handlingstempoet føles rolig. Historien flettes sammen av 3-4 deler, hvor to av dem møtes sånn tidsmessig mot slutten. Skriveteknikken virket litt forvirrende på meg, for det går ikke tydelig frem hvem som er fortellerstemmen til en hver tid. Som vanlig går det seg til når det store bildet materialiserer seg, og romanen fremstår som mer velskrevet enn forvirrende.
Vi starter helt nord i de krigsherjede områdene i Petsamo, hvor 260 islendere skal fraktes det siste stykket med båt hjem til Island. Vi hører også om København i tiden før og under krigsutbruddet, men mesteparten av handlingen foregår på Island. Soldatene setter sitt preg på hovedstaden og områdene rundt, deres samkvem med lokalbefolkningen skildres på en troverdig måte, som gjør at leseren føler tilstedeværelsen.
Når det dukker opp et lik på stranden blir det den lokale etterforskeren Flovent sin jobb å finne ut hvem dette er og hva som har skjedd. Samtidig finner man en skamslått soldat, og siden Thorson har ansvar for militære anliggender, blir han involvert fra denne kanten. Den tredje hovedpersonen er kvinnen som reiste fra København via Petsamo med båten.
Arnaldur Indridason har skrevet en innsiktsfull kriminalroman som engasjerte meg som leser. Tidsbildene er flotte, menneskeskildringene veldig gode og det islandske lynnet og klima er ligger som et bakteppe gjennom hele handlingen. Mot slutten blir plottet tydelig og jeg skjønner mer av beveggrunnene til noen av karakterene.
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2018
Sider: 336
Kilde: Leseeksemplar
Ahhh! Takk for påminnelse! Jeg liker veldig godt Indridason, og er ennå ikke ferdig med Erlendur-bøkene. Lyttet til dem fra Storytel et par år tilbake. Nå skal jeg jammen sjekke denne nye serien, som jeg faktisk ikke har fått med meg at han skriver!
SvarSlettEn sann glede! Erlendur er helt topp, den andre serien er hakket roligere i "krimformatet", men absolutt glimrende skrevet.
Slett