torsdag 4. januar 2018

De syv søstre - Perlesøsteren av Lucinda Riley

Endelig, i dag slippes Perlesøsteren - den fjerde boken i serien De syv søstre.
Det er mange som følger denne serien, og det er ikke rart for dette er noe av det beste som finnes i denne sjangeren. De syv søstre er Lucinda Rileys pågående serie om den eksentriske millionæren Pa Salt, som tok til seg syv jentebabyer og oppfostret dem i sitt storslåtte hjem Atlantis. Når Pa dør gir han hver av døtrene hint om hvor de kan begynne å lete hvis de vil søke sitt opprinnelige opphav. Hver roman fokuserer på historien til en av søstrene, mens vi bare aner konturene av de andres liv.

Forlaget om serien:
CeCe har alltid følt at hun ikke passer inn. Etter at søstrenes far – den mystiske Pa Salt – er død, og søsteren Star har funnet den store kjærligheten, kjenner hun seg ekstra ensom.

Hundre år tidligere får Kitty McBride, en prestedatter fra Edinburgh, muligheten til å reise til Australia som ledsagerske. Her møter hun sin skjebne i form av tvillingbrødrene Drummond og Andrew – den ene vilter og ustyrlig, den andre ambisiøs arving til en formue basert på perlefiske.
Når CeCe kommer til Australia, er det noe dypt inne i henne som påvirkes av energien i området og den gamle aboriginkulturen. 


I forrige bok Skyggesøsteren er det CeCes søster Star som er hovedpersonen. Disse to er tett knyttet sammen, og når det handlet om Star, fremsto Cece som et rivjern av en dame som styrte med jernhånd ovenfor Star.

I Perlesøsteren får vi et helt annet inntrykk av Cece. Hun har studert ved kunstakademiet, men hun mener selv at hun ikke er god nok. I egne øyne mangler hun både utseende, akademiske evner og sosiale antenner. Det kommer fort frem av handlingen at hun er livredd for edderkopper, for å fly og mørket, og at hun lider så sterkt av dysleksi, at hun vegrer seg for å lese noe som helst.

I bokens begynnelse reiser CeCe til Australia, via Bankok hvor hun tilbringer noen uker i Krabi. Vi får noen flotte skildringer av Grand Palace, av en 500 år gamle smaragdbuddha og mye annen kultur fra dette landet. Hun treffer den hemmelighetsfulle Ace på en strand, og han er om mulig mer privat og hemmelighetsfull enn henne. Møte med ham inngir til spenning på et tidlig stadium.

Spørsmålene som meldte seg da Pa Salt døde i første bok, dukker opp i mitt hode igjen. Er han egentlig død? og hvem var han, hvorfor valgte han disse syv jentene? var han faren deres? 

I sitt testamente ga Pa Salt sine døtre, som han allerede har kalt opp etter syv stjerner i Pleiadene, hver deres mytologiske historie. I tillegg fikk de koordinater til hvor de ble "hentet", og det er den reisen Celaeno nå har lagt ut på. Hun er på vei til Australia, og det er hit unge Kitty Mercer også reiser i bihistorien som starter i Scotland i 1906.

Her møter vi den unge Kitty som legger ut på en ferd til Australia, som selskapsdame til en velstående lady. Fremme i Adelaide møter hun en helt ny og veldig fremmed kultur, og vi får høre om eukalyptustrær, koalabjørner og kameler, samtidig som vi føler på huden den heten de har i desember, og om avstandene som er massive.

Familien de skal besøke er velstående kvegfarmere, som også driver med perlefisking og har vingårder. Etter en dramatisk start hopper vi 17 år frem, et stort sprang i tid, men det er nødvendig for fremdriften i historien.

Det er jo CeCe det handler om, den unge damen som er usikker på seg selv, hun famler, prøver og feiler drastisk, men viser en indre styrke og kommer seg på beina igjen. Hun fremstår som en metafor på Australias historie, og på side 345 får jeg mine tanker i denne retning bekreftet:

Det begynte å demre for meg at jeg sto ved et krysningspunkt mellom to kulturer som fremdeles strevde med å akseptere hverandre, selv etter to hundre år. Australia - og jeg - var ungdommer som forsøkte å finne ut av oss selv. Vi gjorde fremgang, men vi begikk også feil, for vi hadde ikke århundrers visdom og erfaring til å veilede oss.

Det er veldig spennende å befinne seg i Australia, Lucinda Riley er en researchens dronning, og alle de små detaljene vi får om landet og kulturen gjør at jeg føler at jeg er der selv. Myten om Pleiadene står sterkt i denne boken, vi lærer mye om innvandringen til Australia, om aboriginenes kultur og vi får et fint innblikk i det å ha dysleksi. Men, aller mest handler det om å finne ut av seg selv, og viktigheten av å realisere sine egne behov.

Karakterene er glimrende bygget opp, og de små frampekene gjør romanen spennende å lese. Jeg er gjennom hele romanen interessert i høre hvordan det går, både med CeCe og hundre år tidligere, med Kitty. Lucinda Riley har et flott språk og Perlesøsteren er utvilsomt godt skrevet, med frampek og vendepunkt og historiske tidsbilder som underbygger historien. Etter min smak blir det litt "søtt", jeg hevet øyenbrynene ved enkelte krumspring, og følte at noe ble dvelt litt for lenge ved. Når det er sagt, til alle dere som følger serien og elsker den, i Perlesøsteren får du akkurat det du håper på!

Selv om vi hører litt om den fraværende lillesøsteren Merope i denne boken, er det Tiggys historie vi får om et år når den femte boken i serien kommer ut. Da går ferden fra det skotske Highlands til heten i Granada i Spania, jeg gleder meg allerede ☺☺☺


Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2018
Sider: 605
Kilde: Leseeksemplar

13 kommentarer:

  1. Jeg gleder meg til å lese denne. Selv om serien ikke helt er innenfor de sjangerne jeg foretrekker, koser jeg meg med historiene til søstrene. Og kanskje mest den gamle historien som blir avdekket.
    Jeg har ikke begynt på Perlesøsteren, men er nysgjerrig på historien til akkurat CeCe. Hun har en "mystisk" aura og det blir bra å finne ut hva som ligger bak ��

    SvarSlett
    Svar
    1. Dette er egentlig en sjanger jeg har sluttet å lese, men denne serien fortsetter jeg med. Enig med deg, det er kjekt med de historiske sekvensene, men karakterene som er så flettet sammen med hverandre gjør det interessant å få med seg hele serien.

      Slett
  2. Hei! Denne serien følger jeg også med på, litt morsomt og høre historiene til de ulike adoptivbarna. Litt merkelig mann han Pa?
    Jeg venter til den kommer på lydbok, har litt mange jern i ilden nå!

    SvarSlett
    Svar
    1. Har ikke du nettopp pensjonert deg? du skulle jo hatt masse tid til å lese :) Pa er den mest usannsynlige karakteren jeg har møtt på i litteraturen, er spent på om vi får vite mer om ham til slutt, og at hele adopsjonsgreien får en "forklaring".
      Gled deg til lydboken!

      Slett
  3. Jeg har ikke lest disse bøkene, men de virker artige med all den mytologien og stedene. Jeg har takket ja til denne boka fra forlaget , og håper det ikke gjør for mye om jeg ikke har lest de andre enda... de kan jeg jo lese etterpå.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg likte ikke den første så godt, det at Pa, en enslig mann "adopterer" 7 jentebarn fra forskjellige deler av verden hørtes helt latterlig ut, men jeg har fortsatt å lese, og det er gode bøker :)
      Begynn med denne du, så tipper jeg at du begynner på begynnelsen.

      Slett
    2. Det får vi se på. Kan jo hende.. men bra at man kan starte her:)

      Slett
  4. Heisan Tine. Her kommer et helt annet spørsmål, siden jeg ikke leser denne serien... Kunne du lagt inn en Søk-knapp på bloggen din? Da er det mye enklere for meg - og andre - å finne frem til dine tidligere bokomtaler. Nå må man bla i listene, og du leser ...*kremt*...svært mange bøker å manuelt søke gjennom ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjapt svar fra meg: Hun har det søk-knapp øverst til venstre, som det er i de fleste blogger-blogger..;)

      Slett
    2. Å du verden! Den har jeg vært helt totalt blind for, til og meg på egen blogg der jeg satt opp egen søkeknapp. HA HA HA - man lærer osv :-) Takker!

      Slett
    3. Det er så bra at Anita ordner opp, når jeg er ute og svømmer :) Den søkefunksjonen er ganske anonym, jeg har måtte informere mange om den.

      Slett
    4. Jeg ser selv etter søkefunksjon i høyremargen på blogger. Det er oftest der jeg finner den. Tenk at jeg ikke har sett den hos meg selv engang? Tid for nye briller? *kremt*

      Slett
    5. Det er ikke lenge siden jeg fant den selv, på min egen blogg (hvis det er noen trøst... :)

      Slett