Astruptunet - Nikolai Astrups hjem |
Nikolai Astrup ble født i 1880 i Bremanger, men flyttet allerede som treåring sammen med familien til Ålhus i Jølster. Som femtenåring ble han sendt til Katedralskolen i Trondheim, hvor foreldrene hadde ambisjoner om at han skulle gå i farens prestefotspor. Allerede etter to år returnerer han til Jølster hvor han jobber hjemme med å lage design til sin mors trykkede tekstiler, samtidig som han hjelper til med sine utallige småsøsken.
Etter to år hjemme drar han til Kristiania hvor han begynner ved Harriet Backers kunstskole. Hans tidligste bilder Kjerringa med lykten og Olaves viser at han hadde et stort talent.
Astrup mottok et stipend som gjorde det mulig for ham å reise til Tyskland og besøke museer, og like etter begynte han sitt kunststudie i Paris. I 1905 var han tilbake i Kristiania hvor han holdt sin første seperatutstilling. Denne solgte godt, og han ble anerkjent som en lovende kunstner. Han giftet seg med Engel i 1907 og året etter holdt han, det som skulle komme til å bli hans eneste seperatutstilling i Bergen. Siden Engel var så ung, da de giftet seg, mot hans fars vilje, krevde faren at hun skulle være fylt atten før de får barn. Derfor gikk det fire år før paret fikk sitt første barn, og året etter i 1912 flyttet familien til stedet vi kjenner som Astruptunet.
Husklyngen besto bare av et hus da Nikolai kjøpte tomten, så han hadde påtatt seg litt av et prosjekt med å bygge opp gården.
Det kostet ham tid, penger og ikke minst krefter, og alt arbeidet med gården frarøvet ham tid han kanskje heller skulle brukt foran staffeliet sitt.
Nikolai Astrup ble populær tidlig, og solgte godt, men han har en forholdsvis liten produksjon å vise til. I en alder av bare 47 år ga hans svake lunger opp og han døde av tuberkulose og lungebetennelse, så alt for ung. Han etterlot seg en barneflokk på 8 barn og konen Engel, som levde i nærmere 40 år til, og utviklet seg til en habil tekstilkunstner.
Atelièet - det siste som sto ferdig i husklyngen |
Fra det andre kjøkkenet de hadde, det var mye større enn det i det forrige huset |
Det henger reproduksjoner av bildene hans på alle veggene, og vi fikk mange fine historier bak bildene. Vi fikk høre om all symbolikken som er bakt inn i bildene, og når vi ble gjort oppmerksom på hvordan noen av bildene kunne forstås, ble vi bedre kjent med Nikolai Astrup.
Spesielt historien bak det siste bildet jeg har med her, var spennende: Astrup var ute å kjørte i åpen bil i desember, og hadde lagt frakken sin over noen malerier. Han pådro seg lungebetennelse, og døde i januar. Dette bildet hadde han begynt på, men ikke fullført siden han ikke jobbet midtvinters. Du kan se til venstre i bildet at her er mye som er utydelig - det er rett og slett ikke ferdig.
Mine skjønne og tålmodige følgesvenner på den guidede turen |
Tidlig snø - bilde malt til ære for hans nylig døde venn Hans E. Kinck |
Astrup fikk aldri delta på Sankthansfeiring men han malte mange bilder av det |
Et av de siste bildene han jobbet med før han døde |
Da vi til slutt ankom galleriet, fikk vi gå rundt selv. Her henger utelukkende originaler, og det var ikke lenger lov å fotografere.
Tar du en tur innom Astruptunet neste gang du kjører forbi Jølster, så er jeg sikker på at du vil få en flott opplevelse!
*******
Tilbake i Bergen avsluttet jeg denne søndagen med et besøk i Astrup-samlingen
på KODE.
på KODE.
Det dukker nok opp et innlegg derfra også om litt ☺
Jeg var der en slik vakker sommerdag som dere også hadde ser jeg. Et flott sted, men ganske så bratt. Mange flotte planter der også. Verdt et besøk, men liten plass til 8 barn. Takk for hyggelig minne!
SvarSlettÅ så kjekt at du har vært der :) Bratt? hm.... sånn snakker bare mennesker fra flatlandet :) Hvordan de fikk plass til alle de 8 barna, spesielt i det første huset de bygget, er en gåte for meg.
SlettHar mange ganger tenkt å besøke dette museet, men det har ikke blitt mer enn med tanken enda. Det er mye en skulle sett i Norge! Ha en fin dag, spreke Tine!
SvarSlettDu får ta deg en tur sørover til oss, og svinge innom Jølster på veien :)
SlettFor en fin plass! Det er alltids lov å ønske seg en tur ;o)
SvarSlettMåtte le litt da jeg så kommentaren din til Ingun; har en bekjent fra din kan av landet, og når vi her i Østerdalen prater om at det er "bratt", pleier han å følge opp med spørsmål om vi bare mener "bratt" eller "vestlandsbratt"... Det komer vel an på øyet som ser, uansett er det i motbakke det går oppover ;o)
Vi har nok vårt eget syn på hva bratt er ja :) Guiden på Astruptunet viste oss en mengde stokker som var dunket horisontalt inn i bakken for å holde jorda på plass, så ja, litt bratt er det nok der :)
Slett