Søndagstur til kunstnerhjemmet Siljustøl

Til tross for at jeg har bodd i Bergen hele mitt liv, og er litt over gjennomsnittet interessert i kunst og kultur, har jeg aldri vært inne i noen av de tre kunstnerhjemmene som Kunstmuseene i Bergen driver. 2017 er året jeg skaffet meg medlemskap i KODE Kunstklubb, og har bestemt meg for å oppsøke de tidligere hjemmene til Harald Sæverud, Edvard Grieg og Ole Bull.

Harald Sæverud, født på Nordnes 7. april 1897 er en av Norges aller fremste komponister. Blant hans mest kjente komposisjoner er Rondo amoroso, Kjempeviseslåtten, Sinfonia Dolorosa og musikk til Ibsens Peer Gynt.

Den unge Harald Sæverud gjorde tidlig sine første forsøk på å komponere. Etter to år på latinlinjen på Bergen Katedralskole sluttet han og ble i stedet opptatt som elev ved Musikakademiet i Bergen.

Atten år gammel begynte Sæverud på sin første symfoni, og fikk gode kritikker da første del av verket ble oppført i Kristiania. Oppmerksomheten rundt dette førte til at den unge komponisten fikk et stipend fra den norske stat, og i 1920 reiste Sæverud til Berlin for et to-årig opphold som student på Musikkhøgskolen der.

I 1934 giftet han seg med den velstående Marie Hvoslef, som var oppvokst opp i New York med norsk-ættede foreldre. Hvoslef var allerede gift i Bergen men ble veldig fascinert av Sæverud og hans musikk. Hun valgte til slutt skilsmisse og et nytt liv med den litt eksentriske komponisten. I årene som fulgte ble de tre sønnene Sveinung, Tormod og Ketil født. Familien var først bosatt på Fjøsanger, men flyttet inn i den nybygde villaen på Siljustøl i 1939. Eiendommen var en bryllupsgave fra Sæveruds svigermor, Madsella Hvoslef, som også stilte til rådighet midler for byggingen av huset.

Som arkitekt valgte Sæverud Ludolf Eide Parr og i samarbeid med arkitekten tok Sæverud selv del i den arkitektoniske utformingen. Høyt og fritt, på eiendommens høyeste punkt skulle huset ligge. Inspirasjonen var tradisjonell norsk byggeskikk og forbildene hentet fra Setesdal og Telemark, og ikke minst fra Werenskiolds og Kittelsens tegninger til Asbjørnsen og Moes folkeeventyr.

Det store naturområdet på Siljustøl ble nå Harald Sæveruds viktigste inspirasjonskilde som komponist og i løpet av 1930- og 40-tallet etablerte han seg som en av Norges ledende komponister. Endelig kunne han realisere drømmen om å leve i nærkontakt med naturen og på sine daglige vandringer langs Siljustøls stier fikk Sæverud inspirasjon til flere av sine komposisjoner.

Graven med den flotte gravstenen kan ses fra vinduene i huset

17 april i år var det akkurat 20 år siden Siljustøl ble åpnet som museum av H.M. Kong Harald. Harald Sæverud sa i sitt testamente at Siljustøl skulle omdannes til en stiftelse etter hans død: «Marie Hvoslef og Harald Sæveruds Stiftelse til fremme av norsk musikk og billedkunst.»
Bergen kommune ivaretar i dag eiendommens drift, mens museum- og konsertvirksomheten driftes av KODE Kunstmuseene i Bergen.

Da mamma og jeg ankom eiendommen Siljustøl var det første vi tenkte at dette kan umulig være mye besøkt. Der fantes ikke parkeringsplass og huset blir kvelt av alt for mye skog. Museet er åpent om søndagen, men kun for omvisninger hver hele time, det var ikke anledning til å tusle rundt i huset på egen hånd. Det er kun halve huset som er åpent for publikum, siden familien fremdeles disponerer den andre halvdelen.

Guiden som fulgte oss rundt var kunnskapsrik og flink til å fortelle. Hun fortalte litt om Harald Sæverud, hvordan han var opptatt av naturen og søkte inspirasjon til musikken sin fra den. Huset bar preg av hans detaljstyring når det gjelder alt fra design på møbler og annet inventar og det at bygningen er bygget av gråstein og norsk tre.
Opprinnelig ville Harald bygge et tun med mange små hus i en sirkel, men hans kone Marie Hvoslef satte foten ned. Hun ville ikke gå ute i regnet for å komme seg fra rom til rom, så de inngikk et kompromiss og bygget et stort hus men med 63 små rom inni.

Det var fascinerende og se hvor små rommene var. Hans soverom hadde en seng som knapt kunne være 170 cm. Han foretrakk å sitte og sove, for på en lett måte komme seg opp hvis han våknet med en inspirasjon. Arbeidsrom, oppholdsrom og spiserom var tilsvarende lite, og med tanke på at de hadde tre gutter som trengte plass, var det ikke mye boltreplass her heller.

Hans knøtt lille soverom, nesten som en alkove

Sæveruds arbeidsrom i 2. etg. hvor epletreet vokser tett ved vinduet så han kan plukke epler mens han jobber

Biblioteket med en av mange ugler, som var Harald Sæveruds favorittfugl

De tre sønnene malt på samme bilde over flere år, slik at alle barna har samme alder på bildet

Etter runden i huset tok guiden oss med ned til dagligstuen hvor familien oppholdt seg. Her er det en stor peis med gode lenestoler, og et flygel, som en annen av guidene spilte på til oss. Hun fortalte litt om de to sangene hun skulle spille, noe som gjorde det lett å få bilder i hodet når jeg satt og hørte på.

Her satt han og strimlet avisene fint for å få dem til å brenne best mulig

Epletre i full blomst ga et nydelig syn når vi så ut av vinduet

To små smakebiter av Harald Sæveruds musikk fikk vi av denne flinke damen

Det var veldig kjekt å endelig ha tatt turen ut hit. Jeg håper Bergen Kommune vil skjerpe seg når det gjelder infrastruktur og vedlikehold av skogen på eiendommen, for dette bygget og denne kunstneren bør få den oppmerksomhet de fortjener.
På vei tilbake til Åsane og Morvikbotn var mamma og jeg så heldige å få øye på to store flotte hjort som beitet langs veien, jeg stoppet etter jeg hadde sluppet mamma av, og fikk tatt noen fine bilder av de majestetiske dyrene.

Sjekk ut kilden min, for mer om Harald Sæverud og Siljustøl!