Bjørn, Eskil og ei svensk jente dreg ned til elva for å bade. Syriske Aya kjem til Sunndalsøra etter å ha flykta gjennom heile Europa. Anders blir besøksvenn på aldersheimen for å imponere Marianne. Karl gruar seg for å halde tale i gravferda til veslebror sin. Og rebellen Tuva er tvangssend til dalen, for å bli halden unna eit dårleg miljø i Oslo.
Og midt i alt dette finst det truleg også ein rømling, i skjul, ein eller annan stad.
Historiene i Jag är Supermann går føre seg i løpet av eit varmt døgn i juli, og er ei blanding av roman og forteljingar, der lagnader kryssar og påverkar kvarandre. Alle ungdommane har ulike prosjekt, men kvar og ein ber på eit intenst ønske om å bli sett og finne feste i verda.
Noko som gjer det heile verdt det.
I den første historien møter vi den litt sky 16-åringen Bjørn. Han får besøk av Eskil, en av de tøffe gutta på skolen, som Bjørn aldri har fått innpass hos før. Han har hørt rykte om en svensk jente på nabogården, og i mangel på andre venner som er hjemme midt i sommerferien, vil han ha Bjørn med seg, for å luske på henne.
Mer vil jeg ikke røpe av handlingen, for noe dramatisk skjer og når Bjørn endelig kan puste lettet ut, opplever han å ha fått et snev av en innsikt, han ikke helt vet hvordan han skal forholde seg til. Han ser både inn i seg selv, og tolker sine egne reaksjoner og tanker, samtidig som han ser utenfor seg selv, på andre mennesker og erkjenner at de kan være i andre livssituasjoner enn først antatt.
Det er fantastisk at Mæhle i løpet av 31 sider med tekst, greier å få frem alle disse følelsene, som også voksne lett kan kjenne seg igjen i. Det var et stort og stille øyeblikk, da tre døde kalkuner fløt sakte nedover elven. Du må ha vært der for å skjønne hvor stort det var 😊
Den neste vi hører om er Aya som har forflyttet seg de 489 milene fra Aleppo til Sunndalsøra. Med på lasset hadde hun og familien en forvirret farfar, og det er mens hun leter etter ham hun møter på den brune Audien og en ungdom som hun må våge å stole på.
I kapitlet Fuglen i røyret, er vi tilbake til jordbærgården hvor den svenske jenta er på "ferie", men denne gangen er det Anders, sønnen i huset som forteller. Jeg blir satt ut av kontrastene i denne delen, den blå himmelen og det tilsynelatende lykkelige sommerlivet til en ungdom, og den sure moren som ikke ser sønnen sin i det hele tatt. Historien har nerve og høy spenningsfaktor, samtidig som det er en handling med mye ømhet og håp.
Tidligere i handlingen har vi fått noen frampek om en ung gutt som skal begraves, og noen uttalelser vitner om at gutten ikke er særlig godt likt. I avsnittet Änglarna pratar om dig blir vi kjent med storebroren til denne gutten, når han sitter og skal skrive tale til lillebrorens begravelse. I denne delen møter vi en helt annen type mamma, enn moren til Anders, slutten på "novellen" vitner om at hun definitivt hadde øye og hjerte for sin eldste sønn.
Tuva er fra østlandet men har blitt plassert hos sin tante på Sunndalsøra i sommerferien, for at hun skal klare å holde seg unna ugang. Hun har sommerjobb som gartner i kommunen, og dette er bakgrunnen for denne novellen. Vi møter igjen Eskil, men det er ikke han som er hovedpersonen i denne siste fortellingen, hvor vi også får møte rømlingen.
Og idet ho løyste opp hjartet sitt, vinka til han og gjekk, så visste både han og ho at ingen av dei ville sladre om at den andre hadde vore her. For dei hadde sett seg sjølve i den andre sitt blikk, og dei hadde ikkje funne anna enn einsemd og mørk materie der inne.
Det er ikke annet å si om denne boken, enn at den er nydelig. Spennende sammensatt av situasjoner og hendelser, belyst gjennom forskjellige mennesker, hvor enkelte har en løselig tilknytning til hverandre. Denne ungdomsboken er skrevet uten bruk av fjas og fjortisfakter for å tekkes ungdom, men med et voksent språk, og med treffsikre skildringer av de små øyeblikkene.
Jäg er Supermann er ikke en trist bok, til tross for at ungdommene i boken alle strever med sitt. Vi kjenner på lengsler og håp, men også følelsen av å ville gjøre noe helt annet, og av å ane nye koblinger og forståelser for det som skjer. Det er denne vagheten jeg likte best med boken, denne mangelen på evne til å sette ord på det en tenker og føler.
Forlag: Samlaget
Utgitt: 2017
Sider: 127
Kilde: Leseeks
Ja.. Da kom det enda ei bok på leseønskelista mi! Har begynt å notere dem litt månedsvis ut fra når jeg trur jeg kan rekke å lese det forskjelige, men nå trur jeg at vi må satse på en lang periode med dårlig vær hvis jeg skal ha noe håp om å komme i mål ;o)
SvarSlettHvis det er en trøst, så er denne rask å lese, og virkelig en godbit du må få med deg :)
Slett