Forlagets presentasjon av boken:
Et forsvunnet barn
Juni 1933. I familien Edevanes herskapshus er alt klart for det årlige midtsommerselskapet. Den 16 år gamle forfatterspiren Alice Edevane er spesielt spent. Ikke bare har hun funnet det perfekte vendepunktet i romanen hun skriver på. Hun har også blitt forelsket i noen hun ikke skulle bli forelsket i. Men innen klokken slår midnatt og fyrverkeriet lyser opp nattehimmelen, har familien Edevane lidd et tap som gjør at de forlater hjemmet sitt for alltid.
Et forlatt hus
70 år senere er Sadie Sparrow i Cornwall på ferie etter en spesielt vanskelig sak hun har jobbet med som etterforsker i London. En dag kommer hun over et forlatt hus omgitt av en overgrodd hage og en stor skog. Hun får høre om tragedien som rammet familien Edevane.
Et uløst mysterium
Alice Edevane, som nå har blitt en eldre dame, lever et stille og rolig liv som bestselgende krimforfatter i sitt fasjonable hjem i London helt til en ung politietterforsker tar kontakt og stiller spørsmål om Edevane-familiens fortid.
Historien er todelt og vi følger begge historiene parallelt gjennom hele romanen. I løpet av de to historiene blir vi presentert for intet mindre enn tre mysterier som skal løses. Den unge politietterforskeren Sadie Sparrow er en karakter som har mye ved seg, og til tross for at det er Alice Edevane som er handlingens dreiningspunkt, så er det Sadie som gir fortellingen energi og spenst.
Til tross for at vi er innom begge verdenskrigene, er dette ikke en bok om krig, men tematikken dreier seg om hva krig kan gjøre med oss, og følgene skrekkelige opplevelser kan få. Samtidig handler det om mødre som av ulike grunner må gi fra seg barnet sitt, noe som skildres på en usentimental og tankevekkende måte.
Det var artig å lese om krimforfatteren Alice Edevane, og måten hun bygget opp karakterer og handling i krimserien som hun har skrevet på hele livet.
Med Huset ved innsjøen leverer Kate Morton solid stykke arbeid, alle løse tråder blir samlet nennsomt sammen mot slutten, uten at løsningen på noen av mysteriene blir røpet før i siste liten. Teksten hadde god utvikling, og de stadige nye vendingene handlingen tok, gjorde romanen vanskelig å legge fra seg.
Forlag: VigmostadBjørke
Utgitt: Juli 2016
Sider: 573
Kilde: Leseeksemplar
Innom for å si hei.:) Og at jeg skjønner såpass av innlegget (som jeg skummet fort) at jeg har noe å se frem til. Denne skal få bli med til Hellas.:) Ypperlig strandbok, tenker jeg.
SvarSlettRett og slett perfekt som ferielektyre, du har noe å glede deg til. Ser ut som du har det som plommen i egget i Lofoten :)
SlettSå bra! Ja, har det kjempefint her. Godværet er med oss også.:)
SlettSå fin omtale, denne boka noterer jeg meg! Og nå har jeg også byttet bilde i innlegget mitt om Astrid Lindgren, men jeg ser jeg fremdeles stjeler til meg god plass i bloggrullen din ... Ikke vet jeg hva som har skjedd? Det er ikke bare du som synes kulturkroken trenger litt mer blest ... ? :P
SvarSlettBåde bloggen din og boken om Lindgren er verdt all blest den kan få, men jeg tror det er Blogspot som lager krøll. Sjekket Artemisias bloggroll og det er det samme der :)
Slett