En sommer med Proust av Laura el Makki mfl.

Etter å ha lest En sommer med Montaigne, var det for fristende til at jeg klarte å stå over En sommer med Proust. Her tar flere forfattere for seg Prousts klassiker På sporet av den tapte tid, en klassiker jeg har hørt om, men enda ikke lest.

Forlagets presentasjon av  boken:
På sporet av den tapte tid er klassikeren mange føler de burde ha lest. Andre regner den til en av sine største leseopplevelser. Uansett hvilken kategori du tilhører er En sommer med Proust tilfredsstillende lesning. Denne lille boken viser at Prousts roman kan leses på like mange måter som det finnes lesere. Her følger vi de åtte forfatterne som alle er eksperter på Prousts litteratur, til salongene, teatrene og bordellene i Paris, og til kysten av Normandie, mens de diskuterer spørsmålet om hvorvidt kjærligheten og kunsten kan lindre livets skuffelser og utfordringer.


Forlag: Solum
Utgitt: 2014/på norsk 2016
Sider: 241
Kilde: Leseeksemplar

I løpet av denne boken får en vite mye om Marcel Proust som menneske og om hans store verk På sporet av den tapte tid. Verket som er på 3000 sider ble gitt ut i 15 deler i årene 1913-1927.

En trenger ikke være bevandret i Prousts verk for å ha glede av En sommer med Proust, for denne lille boken gir oss innsikten som er nødvendig underveis. For meg som var helt blank førte lesingen til den reneste åpenbaring. Jeg innså fort at verket som skildres er helt spesielt, og først tenkte jeg at jeg var glad for at det er "kortversjonen" jeg leser, men senere begynte jeg å klø etter å lese romanen selv.

De åtte forfatterne som bidrar i boken tar for seg hver sine emner og belyser disse fra sitt eget ståsted. Antoine Compagnon er først ut og han snakker om Tiden, både den tapte og den gjenfundne tid. Romanen er bygget opp rundt en idè Proust fikk i 1908; "Skillet mellom det sosiale jeget og det skapende jeget, mellom bevisst og ufrivillig erindring. Compagnon sier også at verket er et monument over de døde som omgir oss, noe som blir glimrende illustrert med et eksempel fra Sodoma og Gomorra, en av bøkene som inngår i verket.

"Kjærlighet er gjensidig tortur" påstår Proust i boken sin, og i Nicolas Grimaldis avsnitt sier han at ordet kjærlighet er det ordet som forekommer hyppigst i På sporet av den tapte tid.

Så hvis vi forstår kjærlighet som en henrykkelse en bestemt person til stadighet vekker i oss, i den grad at vi er villige til å ofre vårt eget liv for den andre, finnes det ikke et eneste eksempel på dette i Prousts roman.

Det er godt å sitte innerst i en øde fjordarm i Lofoten, med tåken hengende langt nedover fjellsidene, og lese En sommer med Proust. Stillheten og roen rundt meg yter boken full rettferdighet, og for meg ble dette en stor leseopplevelse.

Forfatter, filosof og professor Michel Erman forteller oss om Marcel Proust ved å belyse stedene han har med i romanen. Teksten er delvis oppdiktet og delvis fra virkeligheten, derfor er det også to steder i romanen som er konstruert av forfatteren, Combray og Balbec. Det er interessant å se hvordan han har latt seg inspirere og hvordan han har satt sammen disse stedene.

Michel Proust var en stor kunstner og filosof, og til sist i boken blir vi tatt med inn i hans store verk, i lys av disse temaene. Helt til slutt blir de åtte bidragsyterne kort presentert, alle er franske, de fleste professorer, som for meg var helt ukjent.

Du trenger ikke være spesielt interessert i analyse av litteratur for å ha glede av denne boken, men er du nysgjerrig på Marcel Proust og hans berømte verk, vil jeg påstå at En sommer med Proust er en glimrende innfallsvinkel til På sporet av den tapte tid.