Fra bakpå boken:
Erkki vokser opp sammen med den litt eldre broren Hugo og foreldrene. Faren var nazist og moren en fattig finne som flyktet til Norge. De slår banner og drikker, og i dette etterkrigsrommets Nordland vokser Erkki opp. Her skal han bli ung mann med andre følelser enn de vante. En oppvekst med brutalitet og slit, men også med kjærlighet.
Broren til Hugo ble slukt i et eneste jafs. Det var en roman som gjorde vont langt inn i sjelen, for hendelsene som ble beskrevet var så virkelige at jeg var nær ved å bryte inn flere ganger. Jeg hadde flere ganger samme følelse som jeg har når jeg ser en god 3D-film og strekker armen frem for å ta på gjenstandene som kommer farende forbi øynene mine. Det var rett og slett magisk, og samtidig hjerteskjærende å bare måtte være en tilskuer til det hele.
Familien er lutfattig men på en måte skikkelige mennesker, som gjør så godt de kan. Far prøver etter beste evne å døyve livets piner med alkohol, mens mor er rå med kjevlen og våker over ham døgnet rundt. Disse to holder et salig leven innenfor husets fire vegger, de gnåler og kives, kjefter og sloss nesten uten stans. Midt oppi penge- og alkoholproblemer bor søskenparet Hugo og Erkki.
Eder og forbannelser lyner fra farens munn, ordene er nådeløse, men stemmen hans er verre, den borer inn i margen på Erkki og river ham i stykker. Han holder seg fast i bordet og kjenner at han krymper og blir bitte liten, og det er ingenting han kan gjøre for å trøste moren.
Etterhvert kommer det for en dag at Hugo er "en sånn en". Ordet homofil blir ikke nevnt i boken, men foreldrenes forakt og redsel for dette ukjente og skamfulle er så godt skildret at klare ord ikke er nødvendig. Nå er gode råd dyre, og det de gjør for å "kurere" den stakkars gutten er for oss i dag hinsides all fornuft, men i etterkrigsårene var det kanskje vanlig prosedyre. Morens tapre utsagn "det er håp, vi skal kjempe oss gjennom det!" hjelper ikke, det ender med at Hugo stikker avgårde til Trondheim for å skape seg et liv der. Erkki blir alene igjen uten i havgapet sammen med de fortvilte foreldrene.
En tid senere kommer gamlekompisen til Hugo og besøker Erkki, og selv om han har kjent på disse underlige følelsene før, er det nå han skjønner hvordan det er fatt, også med ham.
Erkki går sakte bort til ham og setter seg. Heten fra kroppen ved siden av slår inn over ham, og han kan ikke puste Lukten, han vet ikke om den sitter i klærne som matrosen har på, eller i huden hans, en rå dunst som han ikke kan motstå.
Per Knutsen har skrevet en utrolig fin roman, hendelsene føles tidsriktige, den er nervepirrende og setter følelseslivet til leseren i kok. Språket er nydelig vakkert, med så gode skildringer av oppførselen til karakterene at mye kan forbli usagt. Dette gjør denne romanen unik i mine øyne. Les den, du vil ikke angre!
Det er med skam å melde at jeg aldri har hørt om Per Knutsen før. Jeg som er så glad i god ungdomslitteratur ser ut til å ha funnet meg en gullgruve med denne forfatteren. Han bor nå i Bergen, men kommer fra Hamarøy i Nordland, og der skal jeg i sommer! (stort smilefjes!) I romanen tar de båten til Svolvær for å ta Hurtigruten videre, og jeg lekte meg litt med kartet for å se hvor de muligens holdt til.
Takk til Minbokogmaleblogg for spennende lesetips!
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2016
Sider: 192
Kilde: Biblioteket
Bokbloggpris: JA!
Takk for tipset, den høres fantastisk skremmende og fin ut. Den skal jeg les.
SvarSlettHa en flott topptur, du er sanderlig sprek. Jeg blir bare hjelpedame, håndlanger og etterhvert sjauer, maler på byggeplassen vår denne sommeren + sykkel, naturligvis.
Tror du vil like denne, den gjorde i alle fall inntrykk på meg. Byggeplass er gøy, håper dere har fin fremdrift. Jeg koser meg med fjell og trim i sommer, har akkurat vært ute og løpt, herlig å føle at en får det til :)
SlettNå har jeg også lest den. Veldig bra bok, men fæl historie...
SvarSlettJa sant den var bra? Kjekt at du også har lest og likt :)
Slett