Forlagets presentasjon:
De fleste av de 12 novellene i samlingen er skrevet i årene 1998–2004. Forfatteren forfølger sine motiver i en rekke nye variasjoner, og novellene er preget av skarpe sansninger og stor klarhet.
Kjell Askildsen gir som ingen andre språk til den indre uroen og det uforløste i møter mellom mennesker. Personene i disse novellene beveger seg ofte innenfor fastlagte mønstre, som betraktere eller under oppsikt av andre, fanget i uutholdelige eller uavklarte situasjoner, uløste samtaler og øyeblikk av plutselig innsikt, stillhet eller konfrontasjon.
Novellene har det til felles at de skildrer møter mellom mennesker. Ofte er jeg personen navnløs, så den modne stemmen til innleseren påvirker meg til å tenke at hovedpersonen er en tilårskommen mann. Terje Holtet Larsen leser forøvrig fint, med passe mye innlevelse og i et greit tempo.
Alle novellene er lavmælte og ærlige, men det forekommer like ofte et snev av humor eller ironi i bunn av handlingen. Konrad T besøker sin far, en mann tar bilder, for deretter å gå inn i motivet. Willy Hassel får øye på en person i skogen, for å etterpå ikke finne ham igjen. Innfallsvinklene er veldig forskjellige, og det er fantastisk at han greier å si så mye med så få ord. Noen historier føles litt ubehagelig, mens andre er snodig. Vi er innom erotikk, ensomhet og løgn og bedrag, så jeg opplevde denne samlingen som variert, selv om novellene har den samme grunnfølelsen.
Noen novelleforfattere har en tendens til å la slutten komme brått og med en uventet vri. Askildsen avrunder sine noveller på en forståelig måte, som gjør at leseren finner fotfeste før neste historie.
Noen tolker min dårlige hukommelse for navn for manglende interesse
Det røde huset må være den novellen jeg likte best. Her var det en nerve jeg ikke fant i de andre 11 novellene, og bildet av den tafatte mannen var ekstra sterkt her. Novellene er i det hele tatt sterkt preget av tilårskomne menn som lever litt i sin egen boble.
Kjell Askildsen er hyllet som etterkrigstidens største prosaforfattere i Norge. Jeg er veldig glad for at 85 åringen har gitt ut denne novellesamlingen, så også jeg fikk øynene opp for ham, selv om det spørs om jeg kommer til å dykke inn i forfatterskapet hans. Askildsen debuterte med en novellesamling i 1953, og har siden det 15 utgivelser til på samvittigheten, flest novellesamlinger men også fem romaner, hvorav en av dem har blitt filmatisert.
Marianne med bloggen Ebokhyllami har også skrevet om boken (les også starten på blogginnlegget!) Gleder meg til å lese omtalene til Beathe og Anita, som jeg vet har lest Askildsens bok.
Forlag: Lydbokforlaget
Utgitt: 2015
Lyttetid: 1 time og 42 min.
Kilde: Lytteeksemplar
Så fint at du likte denne. Jeg anbefaler virkelig " Thomas Fs siste nedtegnelser tl allmenheten" og "Carl Lange" - også. de er lengre og bedre enn disse i denne samlingen, selv om jeg likte denne også. http://artemisiasverden.blogspot.no/2014/07/kjell-askildsen-og-charles-bukowski-to.html
SvarSlettMin omtale kommer nok i et samleinnlegg en av dagene-- Jeg rekker ikke skrive om alt fortløpende nå. Ha en fin kveld.:)
Tusen takk for tilbakemelding og tips om videre lesning. Godt med travle dager, selv om det ikke blir tid til alt en har lyst å gjøre (jeg mener lese/skrive) God lørdagskveld Anita!
SlettJeg har heller ikke lest noe av Askildsen, trass i mange anbefalinger. Må nok lese en novellesamling snart, og her kom jo anbefalinger både fra deg og Anita.
SvarSlettPrøv deg gjerne på denne her, selv om Marianne og Beathe ikke var fullt så begeistret :)
SlettJeg begynte på en av de tidligere novellesamlingene til Askildsen for noen år tilbake, etter å ha sett et portrett av ham i Bokprogrammet, men la den fra meg til slutt. Kanskje jeg må prøve igjen, kan hende det klaffer bedre denne gangen. :)
SvarSlettLitt skeptisk til novellesamlinger, leser det kun av favorittforfattere, men hvorfor jeg har så anstrengt forhold til novellesamlinger ellers vet jeg ikke. Jeg foretrekker vel hele bøker:)
SvarSlettKanskje det er en treningssak, ikke vet jeg. Selv har jeg "øvd" meg, og har etterhvert funnet gleden i å lese noveller. Det eneste jeg ikke "får til" er disse novellene som slutter på en brå og uforståelig måte, sa føler jeg meg snytt. Askildsen sine var helt grei i så måte :)
SlettJeg mener at denne novellesamlingen er litt ujevn. Likevel bare MÅ man få med seg Kjell Askildsen! Jeg fikk faktisk lyst til å begynne å lese hans tidligere utgivelser om igjen etter å ha lest denne! Det kommer jeg til å gjøre om ikke veldig lenge!
SvarSlettJeg har også skrevet om denne nå, og har linket til deg! :-)
http://rosemariechr.blogspot.no/2015/12/kjell-askildsen-vennskapets-pris.html
Skulle gjerne vist hvilken av utgivelsene hans jeg skal gå for, hvis jeg skal lese hans beste? :)
SlettDu kan jo starte med "Et stort øde landskap", "Thomas F's siste nedtegnelser til almenheten" og "En plutselig frigjørende tanke". :-)
SvarSlett