Fra bakpå boken:
Sandefjords rikeste skipsreder ligger for døden. Han har én betingelse før eldstesønnen arver formuen: Urent blod skal ikke blandes i slekten – sønnen får ikke gifte seg med noen med barn fra før. Men hans utkårede har både en sønn på to og en datter på fire.
Barna sendes bort,og paret vies i hemmelighet, men ekteskapet blir kort, dystert og blodig. Flere år senere vender søskenparet tilbake. Når en ung kvinne blir funnet drept, i en makaber stilling og overstrødd med fuglefjær, begynner noen å se sammenhenger fra en annen tid. Etterforskerne Munch og Krüger er overhodet ikke forberedt på ondskapen de blir konfrontert med i saken.
Forlag: Vigmostad/Bjørke
Utgitt: 2015
Sider: 524
Kilde: Leseeksemplar
Når en har lest en bok en likte godt og så to år etter endelig sitter med bok nummer to i hendene, så er det ikke fritt for at det kribler forventningsfullt i magen. Jeg utstyrte meg med diverse remedier (te og m) la leseputen på fanget, beina på krakken, og der ble jeg sittende. Helt oppslukt av boken, så det gikk utover både nattesøvn og hverdagstrim. Det som er problemet med intens lesing, er at 524 sider er lest på null , niks.
Som du sikkert skjønner innfrir Samuel Bjørk mine forventninger, så det holder i lange baner. Nå kjenner jeg jo karakterene, og føler gjensynsglede når Holger Munch, etter tre små innledende historier endelig er på banen. Han er på vei til bursdagsfeiring til barnebarnet Marion, hos sin fraskilte kone, som fremdeles bor i deres gamle hus. Først overhører han telefoner og meldinger som sier at han må komme seg på jobb, men tilslutt er han nødt til å atter en gang forlate familien til fordel for jobben.
Mia Krüger er sykemeldt etter den forrige saken hun var med på å løse. Hun får ikke komme tilbake før hun har møtt opp til psykologavtalene, og han har friskmeldt henne. Hun er veldig ensom, drikker og doper seg og er preget av tapet av tvillingsøsteren. Men, hun er den skarpeste kniven i politiskuffen, så når det begynner å blåse rundt ørene til Holger Munch, er hun inne i varmen igjen.
Persongalleriet er stort men ikke uoversiktlig. Alle karakterene har "sin greie" som gjør det lett for leseren og skille dem fra hverandre. Curry gambler og drikker, Gabriel Mørk er en tidligere hacker som har gått over til den lyse siden og Ylva er hun nye. I tillegg kommer alle som avhøres for å komme frem til rett gjerningsmann.
Den forrige romanen involverte ugjerninger gjort mot barn, og det gjør denne også. Det blir dog ikke direkte ufyselig å lese, selv om mishandling av barn er et tema. Vi blir tatt med til et ungdomshjem, og noe av handlingen utspiller seg blant beboere og personell her. Vi får også et innblikk i den Thelemiske lære, en organisasjon eller frimurersekt som ser ut til å drive med satanismelignende aktiviteter. Intrikate aktiviteter på nettet er sentralt i denne boken, aktiviteter som får Holger Munch til å føle seg gammel og akterutseilt.
Jeg har ikke lyst å si mer om handlingen, for den er et konglomerat av innledende historier og hint om mulige gjerningsmenn. Det forlaget røper i presentasjonen sin, gir oss bakgrunnen for historien, men utgjør bare de tre første sidene i boken.
Samuel Bjørk bruker alle virkemidlene i boken, og for oss som leser en del krim blir mange av dem kjente og lett å gjennomskue. Jeg for min del har en greie med at jeg ikke liker når etterforskerne eller deres familier blir innblandet i etterforskningen. Det blir de til gangs i denne boken, ikke bare en av dem, men flere, noe jeg prøver å overse, men ender med å ergre meg over. Det er den eneste grunnen til at Uglen ikke scorer full pott på poengskalaen hos meg.
Mulige gjerningsmenn blir introdusert på løpende bånd, jeg noterte meg 5 stykker, men det er ikke før helt på slutten at vi får bekreftet hvem det er som står bak ugjerningene.
På tross av "greien min" liker jeg godt måten Samuel Bjørk skriver. Etterforskningen har hele tiden fremdrift, så vi slipper å få gjentatt de samme tingene. I noen bøker så føles noe, så tenkes det samme, så vurderes det om det skal sies videre, så blir det sagt, så blir det repetert... Vel, sånn er det ikke her, i Uglen er det rett på hele tiden med masse action, akkurat sånn som jeg liker det.
Nok sagt om boken, er du på jakt etter litt spenning i høstmørket så er dette absolutt boken for deg! Du trenger ikke ha lest Det henger en engel alene i skogen for å ha utbytte av Uglen. God lesning!
Gleder meg til å lese denne - likte godt den første boken til Samuel Bjørk.
SvarSlettJa denne kan du glede deg til Solveig, minst like spennende som den forrige :)
SlettJeg har ikke lest noe av denne forfatteren, men jeg har lyst for bøkene hans virker så mørke:)
SvarSlettMørk er et godt ord å bruke, både på de to hovedpersonene og mye av handlingen - gi dem en sjanse!
SlettDet skal jeg jaggu gjøre, jeg liker mørke og ubehagelige bøker og gjerne hovedpersoner som også setter oss litt på prøve:)
SlettHar første bok liggende her og begynte vel såvidt på den i fjor men la den fort fra meg. Usikker på om jeg skal lese denne for jeg mye krim stående som burde vært lest først, og det er ikke akkurat det jeg leser mest av.
SvarSlettVi har kanskje ikke lest samme bok?
SvarSlettDen spennende introen på baksiden har jo ingenting med handlingen i boken å gjøre. Egentlig. Det er jo bare snakk om folk som tilfeldigvis havner i etterforskningen. Vi får ikke noe innføring i den thelmiske lære - det er bare en bekjent Mia snakker med som lirer av seg noen halve og løsrevne setninger om dette. Og halve og løsrevne setninger er det mer enn nok av i boka. Hele tiden snakker de til hverandre i brokete og ufullstendige tankerekker. Gjerningsmannen er forstyrret - men hvorfor? Det berøres lite hva som førte til at han ble som han blevil jeg si. Ett kapittel som gir en pekepinn, men ikke noe mer enn det. Han har en personlig agenda for hvorfor han dreper - samtidig som han også gjør dette på oppdrag. En hacker som tilfeldigvis finner en film, Mia som mistenker alle hun snakker med så og si - hvorpå hun avhører dem en kort tid før hun ber om unnskyldning (skarpeste kniven i skuffen?). Hun og Holger er så slitne så slitne - det virker lite realistisk at mennesker i denne tilstanden ville fått lov til å fortsette å etterforske en så alvorlig sak. Det er lite beskrivelser av omgivelser, hendelser, personer. Lite forklaringer på hvorfor ting skjer, og hva som faktisk skjer - syns det virker som mye av historien forregår i hodet på etterforskerne, og forfatteren ikke helt klarer å formidle alt ned på papire. Mye forblir usagt.
Samuel Bjørk vil mye - det skal jeg gå med på. Men jeg lurer på om han vil FOR mye. Jeg skulle ønske han kunne tenkt gjennom og skrevet mer utførlig for hvert sceneskifte i boken. Det meste som skjer gir jo intrykk av tilfeldigheter og gjetninger - ikke kvalifisert etterforskningsarbeid. Veldig skuffet over disse bøkene etter å ha lest alle lovprisninger....
Tusen takk for en kjempefin tilbakemelding på boken og mine tanker om den. Jeg er enig i at introen ikke har så mye med handlingen å gjøre, men det er jo den som danner rammefortellingen og som på en måte slutter ringen. Mia og Holger er ganske avsporet i denne boken, og det henger selvfølgelig ikke på greip.
SlettNår jeg leser krim tåler jeg en god del "minuser i margen" før jeg begynner å irritere meg, eller kommenterer det i innlegget mitt. Det aller viktigste er at det henger noenlunde i hop, og at det er spennende og uten dødpunkter. Jeg brukte nok mye energi på å IKKE irritere meg over at Mia og Holger var så innblandet i krimsaken som de var.