Harpesang av Levi Henriksen

En av de bøkene som kom opp da vi begynte å snakke om hvilke bøker som MÅ leses, var Harpesang. Av en eller annen grunn var jeg litt treg med å sette i gang, men boken fengslet meg etter første kapittel. Atter en herlig leseopplevelse, her er det bare til å finne frem superlativordboken!

Sånn presenterer forlaget boken: 
Det er himmelsk sang plateprodusenten Jim Gystad en bakrusmorgen får høre i Vinger kirke. Stemmene fra benkeraden bak ham formelig løfter ham inn i evigheten, bort fra den trauste liksombluesen som han til daglig prøver å puste liv i. Og for første gang på lenge slipper meningsløsheten taket.
Det er De Syngende Søsken Thorsen som befinner seg i forsamlingen. I forgangne år har de turnert USA og solgt hundretusenvis av plater, singler med titler som "Det er mitt kors å bære" og "Tretti sølvpenger oppå vår Faders bibel". De fant alle tre kjærligheten. De mistet den. Og de opptrer ikke mer.
Etter dette er Jims liv egentlig bare fylt av én ting: Han vil vekke sangen til live hos De Syngende Søsknene.


Dette er en av de bøkene som er rørende og og full av flere typer kjærlighet, uten å bli kvalmende søt. Boken minner om en deilig chilisjokolade, herlig søt med en god snert. Er du i tillegg glad i musikk er dette absolutt boken for deg.

Vi blir kjent med hovedpersonen på en tid hvor han er i en litt vanskelig fase i livet. Jim Gystad er utdannet elektriker, men har livnært seg som plateprodusent. Han har kommet til et sted i livet hvor han gjør seg sine betraktninger, og erkjenner at han er mer opptatt av å få gi ut musikk som betyr noe, enn å tjene penger på døgnfluer. Når han en søndag sitter og døser og overværer nevøens dåpsrituale, får han høre eksepsjonelt vakker sang noen rader bak, og det er som han våkner fra en lang dvale. Det er søsknene Thorsen sine stemmer han har tatt inn, og han kan ikke slippe tanken på dem før han har fått dem i tale, men det skal vise seg å være langt fra enkelt.

Handlingen i romanen tar oss med ut i verden, når Maria forteller som deres liv på veien i USA i unge år, men stort sett holder vi oss i traktene rundt Kongsvinger. Musikken spiller en stor rolle i Jims liv, og hans kjærlighet og kunnskap om musikk preger også denne historien.

Søsknene har vokst opp i en Pinsevennmenighet, og denne bakgrunnen deres gjennomsyrer livet deres og krydrer handlingen i romanen. Det blir fornøyelig lesning når vi etterhvert blir kjent med Maria, Tamar og Timoteus.

For en del år siden foreslo en lege at jeg skulle ta litt konjakk hver kveld for blodomløpet. Da fikk jeg et stort problem fordi jeg hadde avlagt avholdsløfte. Jeg skrev derfor til Bondevik for å høre hva jeg skulle gjøre. 
 - Statsministeren? sa jeg.
 - Nei, er du forrykt. Den ekte Bondevik. Onkelen. Han svarte, jeg kunne ta konjakken med skje, for da var det medisin. 
Det er et råd jeg har fulgt i alle år etterpå. 

Denne romanen rommer mye, en hovedperson med et reflektert sinn og et stort hjerte, som jeg fort ble glad i. Her er skarpe replikker og raske ordvekslinger, samtidig som massevis av flotte sitater er bakt elegant inn i teksten. Jeg vil ikke røpe handlingen for det blir riktig så nervepirrende etterhvert, og nerven ligger ikke bare i om Jim får søsknene Thorsen i tale. Her er en grisk nevø som lurer i kulissene og et familiehjem som må flyttes fra. Det er en lavmælt historie, men med nok fraspark til at det aldri er i nærheten av å bli kjedelig.

En vis mann sa en gang at hvis man ikke har mer rettferdighet enn denne verdens prester, så blir veien til himmelen både lang og trang. Jeg liker derfor å si at salige er alle de som våger å gå sin egen vei, og som står opp for det de tror på. Det kan være kjærligheten, Gud, eller å måtte reise langt, langt bort før man klarer å komme hjem.

Det er herlig å av og til lese en bok med få karakterer og kronologisk handling. Da kan en bruke all energien på å leve seg inn i det som skjer. Språket i denne lille romanen er til å få ståpels av, og Jim har fått en egen plass i hjertet mitt, det er nesten så jeg vil spørre pent om ikke Levi Henriksen kan skrive en bok til om Jim Gystad. Boken anbefales som dere sikkert skjønner på det varmeste.

Forlag: Gyldendal

Utgitt: 2014

Sider: 322

Kilde: Leseeksemplar