tirsdag 25. mars 2014

Håpefulle hjerte av Jakob Knudsen - ny krimserie fra Danmark!

I min lille backload av uleste bøker hersker det en høyst uengelsk køkultur. Denne boken er den sist ankomne, og ble allikevel plukket frem, til stor protest fra de andre, som står tålmodig på vent.


Forlaget røper fra handlingen:
En fin sommernatt blir ekteparet Villadsen bortført fra hjemmet sitt i Hjørring. Det skjer helt i det stille, og i begynnelsen er det ingen som legger merke til at de er borte. Først etter et par dager blir de avskårne hendene deres funnet, hennes høyre og hans venstre, og det går opp for politiet at det har skjedd en alvorlig forbrytelse.
Drapsetterforsker Kristian Swane må avbryte sin etterlengtede ferie i Skagen for å assistere sine kollegaer. Etterforskningen utvikles raskt til en intens morderjakt, og da enda et ektepar blir bortført, går det opp for Swane at det hele er en nøye gjennomtenkt plan. Langsomt avdekkes en urovekkende historie som har røtter i krigen på Balkan.

Håpefulle hjerte er første bok i en ny krimserie fra Danmark. Her følger vi lederen for Rikskrims spesialgruppe Kristian Swane, i hans etterforsking av bestialske mord.
I Danmark har det kommet ut tre bøker i denne serien, så nå håper jeg at disse får komme ut i ro og mak i Norge før det blir tv-serie av dem.

De to andre bøkene i serien heter:
Når engler gråter blod
Resten er taushet


Min mening om boken uten å røpe noe av handlingen:
Swane får med seg sin kollega fra Rikskrim Robert Svendsen, og sammen med et knippe etterforskere fra det lokale politikammeret i Hjørring står de ansvarlig for å oppklare drapene. Historien er tredelt, etterforskerne og "Slakteren" i nåtid, og en tråd fra Bosnia i 1999. Det er ikke vanskelig å plassere gjerningsmannen, så spenningen her ligger ikke i hvem denne er, ei heller hans motivasjon for ugjerningen, for det går klart frem tidlig i boken.

Heldigvis er handlingen fri for "tilfeldigheter" så når klisjèene kommer tett som haggel, greier jeg å la vær å bry meg om dem. Boken er medrivende mer enn spennende, og de personlige historiene til karakterene får en passe neddempet oppmerksomhet.
Drapsetterforsker Kristian Swane er original på den måte at han er helt perfekt. Han har et godt forhold til eksen, og til sin sønn Jens, som ikke beskylder ham for å ha vært for lite tilstede i barndommen. Han er heftig forelsket i sin kjæreste Ina, som er usedvanlig vakker, klok og tålmodig med at han stadig vekk må reise på jobb. Hun er til alt overmål utdannet psykolog og profiler, og blir selvfølgelig involvert i saken, når de står fast. Etter å ha blitt muntlig informert av Swane resonnerer hun seg frem til helt korrekt personlighet og bakgrunn på morderen vår.

Jeg synes beskrivelsen av borgerskapet, som morderen går løs på, er litt platt. Spesielt når han beskriver tomheten i livet til et middelaldrende par som ikke har barn, er ikke det litt søkt? Denne nedlatende holdningen dukker igjen opp i epilogen, og jeg grøsser.
I denne, som i mange andre kriminalromaner valser helten vår rett inn i løvens hule, ubevæpnet og uten backup. Det fremstilles som et "uhell" og han er sint på seg selv etterpå, men dette er med i så mange bøker at han godt kunne valgt en annen vri. Dette er første av flere ganger hvor han, og kollegene hans gjør ting helt på egen hånd.
(Sånt gjør man ikke, har de ikke lest noe krim spør jeg meg selv?)

En ting i boken får meg til å tenke på CLUE serien til Jørn Lier Horst, for han har med jevne mellomrom noen halvsider om forskjellige filosofer, Nietzsche, Kierkegaard, Wittgenstein og noen til. Hos Horst passer det godt inn med en filosof i hver bok, men her blir dette "fyllmasse" som er ganske ute av kontekst.

Håpefulle hjerte er lettlest med god driv, på ingen måte kjedelig, men heller ikke spennende. Selv helt på slutten når presset øker, vet vi jo at hjelpen er på vei, så jeg får ikke hjertebank.
De mange klisjèene trekker litt ned for min del, og jeg er ikke enig med Jydske Vestkysten som påstår at den er "intens og spennende." Da er jeg mer enig med Nordjyske Stiftstidende sin uttalelse: "Plottet er realistisk og holder til siste slutt, uten løse tråder og med små nervepirrende spor underveis."

Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2010/på norsk 2014
Sider: 330
Kilde: Leseeksemplar

5 kommentarer:

  1. God anmeldelse Tine. Det kommer jo så mange nye bøker og krimserier, så det er kjekt å få omtaler av dem, og få mer kunnskap om hva man bør prioritere og ikke. Selv om vi kan ha forskjellig smak, så vil en anmeldelse alltid si noe om innhold, tema, - språk, og man kan vurdere ut fra hva man selv synes er viktig når man leser, før man velger.. At bøekr skriker og føler seg forbigått, ja rart det der du.. sånn har de det her også, men noen må jo bare foran i køa..;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg ser at vi henger oss opp i litt forskjellige ting, jeg har i alle fall mine, og de er alltid de samme når jeg leser. Så mye som vi leser må vi ha noen kriterier for å velge, og jeg bruker bokomtaler på blogger flittig for å velge meg lesestoff.

      Slett
  2. Hahaha, nå skjønte jeg ingenting, for jeg trodde jeg leste et boken på vent-innlegg (siden jeg gikk inn på din blogg via mitt boken på vent-innlegg)
    Takk for flott omtale av fristende bok!
    Og jeg er enig med Anita, men vil legge til at det fine med å bli kjent med flere bokbloggere, er at jeg etterhvert vet hvem som er "samkjørte" med meg.
    Ha en glad dag :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, jeg hadde ingenting å melde på "på vent fronten" i dag. Har sett det samme som deg, jeg vet hvem som har samme smak som meg, og kan styre litt utifra det. Lar meg allikevel ofte lokke til å lese litt utenfor komfortsonen, og det er jo bra :)

      Slett
  3. Bra omtale av denne nye krimboka/bøkene. Tror faktisk at jeg står over denne gangen, og rett og slett lar være å lese en ny krimserieforfatter. Det er blitt så mange! Og jeg må velge - og prioritere. Må gå inn i min egen bokhaug i dag, og velge hva jeg skal lese de første dagene. I helga er det deling av bo, så da blir det ingen tid til lesing!

    SvarSlett