Søndagstur som batterilader. Hva tenker du på når du går på tur?

Så langt har høsten kommet i Bergen, når vi sier farvel til september

Siden jeg ofte og gjerne går på tur alene, merker jeg stor forskjell på hvilket tankegods jeg bærer med meg. Noen ganger hopper tanken fra det ene til det andre, og det blir ikke orden på noen ting. Andre ganger klarer jeg å tvinge meg selv til å "tenke ferdig" før jeg mer eller mindre bevist går videre til neste "tema".
I dag hadde jeg en dag hvor jeg lot tur kameratene mine gjøre andre ting, og la i vei på en tur i terreng som tar 3,5 time.
Jeg bestemte meg for å ikke snakke på denne tiden, men forsøke å "tenke ferdig" det som måtte dukke opp, før jeg gikk videre. Det er ikke lett dette, men en utrolig god øvelse i å holde fokus. Jeg opplever også at jeg får "ryddet" litt i topplokket, og blir på en måte ferdig med en del ting.
Det var ikke mange mennesker ute i ruskeværet i dag, men allikevel opplevde jeg at de tre første menneskene jeg traff, stoppet meg og begynte å prate. Så med 15 minutters mellomrom, tre ganger på rad røk altså forsettet mitt om å ikke prate.
Folk er veldig flinke å hilse i disse ikke så veldig bynære byfjellene, men jeg har aldri opplevd at noen har stoppet meg for å prate. Hvorfor akkurat i dag, som jeg ikke skulle prate? Rart...
Turen ble lang og tung for stien var fylt med vann og lignet ikke på en sti lenger. Myrene var tilsvarende superblaute, og vanskelig å komme seg forbi. Når vinden i tillegg var så kraftig at det måtte planlegges hvor neste steg skulle settes i forhold til vind og blautaskit, ja, da tar det sin tid.
Jeg kjente det godt på musklene i hele kroppen  at jeg hadde fått en ekstra utfordring, på denne eller så velkjente turen fra Hjortland - Vikinghytten (nesten) - eggen bort til Storsåta og ned til Rolland.

Stoltzekleiven opp - Bergens vakreste eventyr!!

Lykke til Frode!!

Jeg sto i startområdet en stund og trakk til meg masse deilig energi

For å få 5100 deltagere opp bakken, må arrangørene starte løpet fredagen. De sender løpere avgårde med 10 sekunders mellomrom. Aldri har jeg opplevd maken til idrettsglede. Står du nede i Fjellveien og følger med en stund blir du overveldet av energien som er tilstede. Lettrørt som jeg er, var det ikke fritt for en liten klump i halsen gitt.
Frode har mange treningskamerater som skulle avgårde, og overføring på nett gjorde det lett for oss å følge med på når de forskjellige løp. De startet litt spredt, og siden været var som det var, ble det ikke naturlig å henge rundt mål for å se dem alle i havn.
Det er veldig bra å løpe opp på 10-12 minutter, men all heder og verdighet til de som bruker 30 minutter! Dere er like slitne, men løper myyyyyyyye lenger :)
Frode perset på mandag, men ikke i dag, så han var sånn passe fornøyd med tiden 12:53. Det er et minutt bedre i fjor, så jeg synes han fortjener en applaus!!
Jon Tvedt sin rekord overlevde Thorbjørn i år også, da han kom inn på årets vinnertid 8,25 Applaus til deg også!
Den som virkelig kan være fornøyd i dag er Bjarne som karret seg ned på 10-tallet med tiden 10:58. En utrolig bra prestasjon.
Hipp hurra for dere, og alle dere andre som var avsted i dag!!

Harmonien sammen med Tim Steiner gir oss "Musikalske gåter"

"Den britiske komponisten Edward Elgar satt en dag og dagdrømte ved klaveret. 
Hans kone, Alice, likte så godt det hun hørte at hun ba ham spille den igjen. Elgar gjorde det, men spilte i tillegg variasjoner rundt melodien. I disse variasjonene portretterte han sine venner. Resultatet ble den kjente komposisjonen Enigmavariasjoner, som også inneholder et gåtefullt tema – et tema som ikke spilles! 
Mange har lurt på hva denne mystiske gåten kunne være for noe, men ingen har funnet noe svar. Tim Steiner ønsker også å løse gåten – kanskje sammen med publikum i salen? Kjenner vi han rett, har han noen lure knep i bakhånd!"
Dette skriver Bergen Filharmoniske Orkester om sesongens første av fire konserter for barn. Sondre og jeg, har i år som i fjor våre fine plasser på rad 8 og jeg gleder meg til å høre mer fantastisk musikk derfra.
Til lørdagens konsert trengte Sondre "stand inn" siden han skal spille OB kamp, og Aicha meldte seg frivillig til å være med tante på konsert. 
Har du lyst å gjøre noe annerledes med barna på en lørdag ettermiddag, anbefaler jeg Familieserien i Grieghallen!

Aicha ble hentet i god tid, sånn at vi jenter fikk tid til kafè besøk før forestillingen. Vi gikk på Aura i Marken, og der hadde de faktisk rawfood brownie. Selv om jeg ikke "trengte" kake, måtte jeg kjøpe et stykke for å støtte opp om tiltaket deres. Aicha ville ha den vanlige varianten, og det skjønner jeg godt. Både varm sjokolade og cappuchino kan anbefales hos Aura, de er både store, varme og veldig gode. 

Tim Steiner har vært sammen med BFO i Grieghallen før, og han fortsatte i kjent stil. Vi fikk masse musikk fra Harmonien og masse tull og tøys fra Steiner. Han er engelsk, men det fungerer bra, selv med ganske små barn i salen. 
Jeg kjente meg ikke særlig igjen i temaet (se teksten over). Der var tre utdrag fra Enigmavariasjonene og Nimrod likte jeg godt. Jeg fant ikke igjen noe gåtefullt tema, men det gikk tydelig frem at det skulle handle om vennskap.
Veldig bra musikk, og Steiner er veldig flink til å dra med publikum. Aicha ble til og med dradd opp av setet sitt, og Bergen Filharmoniske Orkester spilte en liten trudelutt bare for henne. 

En rooooooooooolig søndag på balkongen - og ukens trening

I går var vi på fest. Det er ikke hverdagskost, og formen søndag minnet meg sterkt på hvorfor vi ikke er tilhengere av sene, fuktige kvelder. For all del, festen var fantastisk, det måtte den jo bli, når vi skulle feire en fantastisk jente`s 50 års dag.
Heldigvis var det strålende sol i dag og, og heldigvis hadde jeg en god bok. Solbriller ble funnet frem, og plassen på balkongen inntatt. Der ble jeg til solen gikk "ned" bak trærne til naboen ca. 5 timer senere. Eneste avbrytelsene var tur inn for å lage te/gå på do.
To ting hadde vi på programmet i dag, se ManU slå Liverpool (done) for deretter å sette kursen mot Brann Stadion, for å se Brann knuse Rosenborg (gjenstår...)
Så var det ukens trening da. Ikke like mye fres som forrige uke, av forskjellige grunner:
Mandag 11.00 Yoga
Mandag 17.00 Stepp og Styrke med stang
Tirsdag ingen trening, ingen unnskyldning...
Onsdag møte på jobben
Torsdag besøke farmor
Fredag eh... nei
Lørdag derimot, fin rask tur på Storsåta 435 moh, 1 time i motbakke, også nedigjen
Søndag kveld, fin rask tur til Veten 486 moh, tilsammen 2 timer hvorav 1 i bratt motbakke
Har du fått fart på treningen denne uken?

Det er sommer igjen! - fjelltur og sløving på balkongen

Himmelen viste seg vanvittig blå på vei opp til Storsåta

Ahhhhhhhhhhh..... dette har vi fortjent! Jeg takket nei til å bli med min alt for raske/spreke mann på Gullfjellet, og holdt meg nær heimen. Etter å ha fylt opp dehydratoren med to brett havrekjeks, ett brett banansnop og ett brett mango, strøk jeg på dør.
Stien opp til Storsåta var blaut i dag, og ga en fin påminner om været vi har hatt den siste måneden. Himmelen er knall blå, og alle jeg traff på turen var ekstra pratsom, like salig over det deilige været som meg.
Resten av dagen tilbrakte jeg i solen på balkongen, hvor jeg startet på annen gangs lesing av en bok, som jeg ikke likte første gangen. Siden denne boken er oppfølgeren til min favorittbok, bare må jeg gi den et nytt forsøk.
I kveld blir det fest! Marianne fylte 50 år på torsdag og har invitert til kjempefest. Jeg gleder meg!

Utsikten er fin mot Eidsvågen og Byfjorden og helt ut til Øygarden

Årets første snø! Glad jeg ikke ble med Frode til Gullfjellet i dag....

Carolina De Robertis "Perla" - om den skitne krigen i Argentina

En roman som får en til å tenke. "Perla" handler om den skitne krigen i Argentina 1976 - 1983.
30 000 mennesker forsvant, hvorav 500 gravide kvinner. Disse barna ble tatt fra mødrene sine, og gitt til barnløse militære som fostret dem opp som sine egne, før foreldrene ble tatt med opp i fly, og kastet ut over havet.
Perla var ett av disse barna, og fant ikke ut av det før hun var voksen. Spørsmålene rundt denne krigen var forvirrende for barna i Argentina. Det var synspunkter fra begge sider, og foreldrene til Perla var på den "feile" siden. Selv om hun vokste opp som et priviligert barn, var alltid fortielsen, av hva faren som militær hadde vært med på, til stede i livet hennes.
Jeg fikk ikke helt grep om gjesten hennes, som drypper litervis med vann og forblir på stuegulvet hennes i flere dager. Det ble litt for konkret for meg, og jeg ble litt irritert over at jeg ikke helt skjønte hva hun ville med dette.
Mot slutten av boken, endret min oppfatning seg og siste del av historien var nydelig, så jeg ga den til slutt terningkast 5. Se gjerne Rose-Marie`s anmeldelse for en utfyllende forklaring av handlingen.

Orgelmeditasjon i flotte Nykirken

Dette er orgelet i Nykirken, som sendte ut nydelige toner i formiddag

Med mange litt triste tanker som surrer i tankeboksen er det godt å ha en rolig dag.
Jeg skulle en tur til by`n med timelisten min, og så i dagens BT at Nykirken inviterte til meditasjon til orgelbrus kl. 11.
Ja, hvorfor ikke? Meditere er noe jeg har gjort lenge, og lyden fra et kraftig kirkeorgel er nydelig å la seg synke inn i.
Vi var ikke mange sjeler som søkte sammen denne tirsdags formiddagen, max 20, og det så ut som alle de andre hadde vært sammen før. Samværet var hjertelig og orgelmusikken vakker, så da jeg takket nei til kirkekaffe og kom meg ut i regnet igjen, var jeg ganske godt innpakket i noe mykt og deilig.
Med hodet i en sky, tok det litt tid å gå fra Nykirken til mitt neste stopp Bystasjonen, og jeg våknet ikke skikkelig før jeg hørte noen si "er du Tine?"
Det var veldig, veldig kjekt at en annen blogger kjente meg igjen på gaten, og tok kontakt, og vi ble stående å skravle en liten stund. Den artige bloggen til Johanne som heter Skraatak85 har jeg fulgt lenge, og det var utrolig gøy å få hilse på henne.

Vet du hvor i Bergen dette huset er?

Et av de mange koselige smauene i Bergen

Med sekken full av godsaker fra Olivenmat gikk jeg forbi "Manufakturhuset", og kunne ikke dy meg og måtte ta et par bilder. Etter jeg begynte å lese den spennende historien om Nattmannens datter har de husene hun ferdes i på 1700-tallet fått en ny betydning. Jeg la merke til at Domkirken er fra 1709 og tenkte med en gang på Lucie, i boken, og at kirken må ha vært helt ny da hun levde.
Det siste jeg gjorde før jeg busset hjem, var å besøke nyflyttede BarBarista. De har flyttet fra et koselig lite lokale i Steinkjellergaten til et mye større lokale i travle Øvregaten. Ikke helt samme sjarmen, og litt sur betjening i dag gjorde at jeg tenkte at flyttingen ikke var noe sjakktrekk. Lokalene er koselig nok innredet, og cortadoen var god, men jeg velger meg en av de andre gode kaffebarene neste gang jeg er i by`n.