Siste lørdag før sommerferien blir en skikkelig lat-lørdag

Storsåta i storm, Sondre har litt vanskelig for å holde seg oppreist

Frode har dratt med løpegjengen sin til Sogn for å delta på Storhesten opp. Lykke til! Håper alle kommer hel ned igjen i drittværet.
Sondre og jeg planla en 4,5 timers tur over fjellet, men i dag våknet vi til regn og masse vind. Da jeg gikk hjem fra jobb i går tok jeg med meg regnbuksen, sånn at jeg var klar for tur i dag, men jeg har prestert å miste den på vei hjem. Vil ikke kjøpe ny før jeg har fått sjekket om den ligger inni barnehagen, utenfor har jeg allerede sjekket, og der er den ikke.
Denne lørdagen blir fylt med tur til biblioteket for å hente "I skyggen av store trær", kjøp av ny aktivitetskalender, baking av Biscotti og Tiramisu. Ja, for vi holder oss til det italienske nå i innspurten til Italiaferien vår, og inviterer mor og far og alle barna på Italienskaften i morgen.
Heldigvis sluttet det å regne, så vi fikk oss en tur på Storsåta. Jeg har lovet meg selv en tur pr. måned hele året. Med denne har jeg gått 7 ganger, så da er jeg fint i rute. Det blåste kraftig på toppen, men vi sto imot naturkreftene og kom oss opp. Ikke før vi var nede igjen plasket regnet ned, så vi var heldig med "taimingen".

Glutenfri muslibar, fin på ferietur og treningstur

Da jeg skulle velge meg en musli til dagens produksjon av muslibarer, valgte jeg Saltå sin glutenfrie Quinoa musli. Det ble en suksess! De ble kjempegode. Oppskriften er den gode gamle, som gir vellykket resultat hver gang. Jeg pakker hver bit i plastfolie og oppbevarer dem i kjøleskapet. Hvis jeg gjemmer dem litt kan de vare et par uker, og er like gode.
Sånn lager du glutenfrie muslibarer:
5 ss honning
1 ss sukker
5 ss rapsolje
1 egg
350 g musli 
Smelt forsiktig honningen på svak varme. Ha i sukker og olje og la det bli kaldt nok til å røre inn egget. Ha så i muslien og rør godt. Trykkes ned i en liten langpanne på ca. 18x25 cm.
Stekes på 160 grader i 30 minutter. Løft bakepapiret ut av formen med en gang du tar den ut av ovnen, og del med en stor skarp kniv i biter. La dem avkjøle og pakk hver bit i plastfolie. 

Gratisbilletter til førpremiere på kino: "To Rome with love"

Det hender vi med BT kort får oss noen påskjønnelser, og i forrige uke lokket de med gratis kinobilletter. Siden det var førstemann til mølla kl. 10:30 på en torsdag, ble det Frode som (jobber i sentrum) som ble utstyrt med BT kort og gikk for å skaffe billetter.
Mens Frode løper opp på Ulriken og morfar koser seg med Sondre er det mamma og jeg som skal avgårde og se filmen. Jeg gleder meg, håper det blir masse italiensk...
"To Rome with love" er Woody Allens siste film. Den forrige filmen hans "Midnight in Paris" var kjempesøt, så dette skal bli bra. Litt forvirring blir det nok, med Allen som regisør.

Etterpå: Dette var en koselig film. Mye forvirring og situasjons komikk. Flotte bilder fra Roma, og faktisk litt flott opera også. Mye italiensk "snakk" selv om det meste foregikk på engelsk. Jeg fikk opp stemningen til Italiaferien som begynner om ikke lenge nå :)

NM i sykling i Åsane ! ! !

Det er ikke hverdagskost at et norgesmesterskap blir lagt til bydelen hvor vi bor. I helgen har det vært full trøkk med sykling her, og i dag da herrene skulle sykle kastet vi oss ut i det. Det var masse folk ute langs ruten som var en runde i Åsane på 18 km. Denne runden måtte guttene sykle 11 ganger, mens jentene syklet den 6 ganger. Det var kjempegøy å se på. Masse glade mennesker som koste seg i solskinnet, og heiet frem gjengen. Jeg stemmer et rungende JA! til søknad om sykkel VM i 2016!!

De to vinnerne småpratet da de trillet forbi oss 300 meter før mål

Katalysatormordet av Hans Olav Lahlum

Hans Olav Lahlum var en av forfatterne jeg hørte og så på en krimkveld på Studia, rett før påske. Jeg hadde allerede lest og likt hans første krim "Menneskefluene". Derfor kjøpte jeg med meg hans andre bok i serien om samme kriminaletterforsker "Satellittmenneskene", som var kommet i pocket. Før helgen meldte biblioteket at det var min tur å låne "Katalysatormordet", så den har blitt lest i helgen.
Denne serien har handling i Oslo på 60- 70-tallet. Alt er litt stivt, formelt og gammeldags, også måten han skriver på. Vi følger den unge førstebetjenten Kolbjørn Kristiansen når han løser mordgåter.
I stedet for å løse mysteriene selv søker han assistanse hos sin unge, lynskarpe venninne Patricia, som har gitt seg selv evig husarrest øyensynlig fordi hun sitter i rullestol.
Enkelte setninger går igjen mange ganger i de tre bøkene, som "Jeg forsto at hun selvsagt hadde rett. Jeg forsto derimot ikke hvordan jeg selv kunne unngått å tenke på den muligheten tidligere". Det er ofte han som er dum og hun som er smart. Hun unnlater ikke muligheten til å få ham til å føle seg dum, og det gir henne en smakløs personlighet.
Dette er den tredje boken jeg leser, og det blir den siste. Har du lyst å lese Lahlum, så les en av bøkene. Jeg hadde følelsen av å lese samme boken tre ganger. Det er mye som går igjen i alle bøkene, blant annet titlene, som er ord som Patricia har funnet på.
I bok to og tre er det, etter min smak, alt for mange henvisninger til de tidligere bøkene, og dette finner jeg litt masete, siden jeg jo har lest dem.
Hvis "Katalysatormordet" hadde vært den første boken jeg leste ville jeg gitt den en 5`er, men siden den var så lik de to andre gir jeg den terningkast 3.
Litt morsomt er det å lese anmeldelsene på forlaget sin side, hvor blant annet en fra Dagbladet kunne tenke seg å lese 15 bøker i samme serie! Ikke alle som har samme syn på saken nei....

Helikoptertrafikk over hodene på oss

Sankthansaften gikk for seg i rolige former her i huset. I kveldingen tok vi en liten runde for å hilse på kjente ved de to St.Hans arrangementene som fant sted i borettslagene rundt her. Himmelen er som vi kan se ikke blå, men bærer med seg løfte om våte tilstander i overskuelig fremtid.
Da vi kom hjem og roen hadde senket seg ytterligere, fikk vi besøk av ikke mindre enn tre helikoptre. Hva de drev med der oppe vet jeg ikke, men kanskje de skal overvåke morgendagens sykkel NM, og trengte å øve seg litt. Kult var det i alle fall, veldig bråkete, men stilig å se på. 

Midtsommer, Sankthansaften, Jonsok - i kveld feirer vi at solen "snur"

Så snudde solen igjen da…. I dag er det som alle vet St.Hansaften. De fleste av oss som har passert 5 år, vet at solen ikke snur, men det er et velbrukt uttrykk. 

At dagene begynner å bli kortere, merker vi heldigvis ikke noe til før det har gått noen uker. Kanskje det er fordi vi er så opptatt med sommer og ferie og den slags? Ja, for de siste ukene frem mot St.Hans merker vi godt at dagene blir lengre (eller kanskje lysere…) Nå skinner solen på soveromsvinduet mitt når jeg legger meg kl. 22, og den har klatret langt over fjellet hvor jeg ser den stå opp hele året, selv klokken 06:00 om morningen.
Sol er deilig, og jeg kjenner en litt vemodig vibrasjon når jeg i dag skal markere midtsommer.
Sankthans er i kristen tradisjon, feiringen av døperen Johannes. Som så mange andre kristne dager, ble feiringen lagt på en dag hvor folket allerede hadde en markering. Sankthansaften feires 23 juni, kvelden før høytidsdagen, på samme måte som for eksempel jul-, påske- og pinseaften. Dagen var en helligdag inntil 1770 da den ble avskaffet sammen med ni andre helligdager i noe de kalte ”festdagsreduksjonen”. For en tanke, avskaffe festdager… 

I Bergen i dag har vi tradisjonelt Sankthansvær med regn. Det er vel og merke ikke mye regn, og vi har 15 grader, så det er mye bedre vær enn vi har hatt på mange feiringer.
Føler du for å feire at solen ”snur”?