søndag 22. november 2020

En julefortelling av Charles Dickens

I oktober skulle vi i Elidas 1001-lesesirkel lese en bok fra Viktoriatiden (1837-1901). Jeg sleit litt med å finne en egnet bok, den første jeg fikk med meg hjem fra biblioteket, ble levert tilbake, så jeg endte på en lettlest utgave av A Christmas Carol fra 1843. Å lese boken på norsk var ikke det helt store, så jeg fant meg en engelsk utgave, for å lese historien slik Charles Dickens skrev den.

Historien åpner med at Scrooges kompanjong Marley er død, men Scrooge er slu, glupsk og grisk så han lar Marleys navn fortsette å stå på skiltet, til bokholderiet hans. For å slippe å betale for hus, har han også flyttet inn i den døde kompanjongens leilighet. Ingen i byen hilser på ham, ingen tiggere ber ham om en slant, for han er beryktet for å være en gnier og en surpump. 

For å gjøre en ganske kort historie, enda kortere. Marley går igjen og sender tre gjenferd til Scrooge for å lære ham å bry seg om andre. Han lærer, Scrooge blir en ny mann, en som ser på verden med kjærlighet og glede. Han ble en god venn, en god sjef og et godt menneske.

I utgaven jeg leste er der en fin innledning som gjenskaper rammen rundt En julefortelling. Vi får fakta som skildrer Dickens` London: arbeidsmarkedet, byutvikling, barnearbeid etc. Med beskrivelser av samfunnet og forskjellen på rik og fattig, blir en ung (eller gammel) leser, satt i stemning til å besøke viktoriatiden.



Etter historien er slutt, får vi lære om Charles Dickens, om hva han var opptatt av, og hvordan han var som menneske, og hva som karakteriserte heltene i romanene hans. Til slutt får vi historien om historien, opprinnelsen til historien og virkningen den hadde på samfunnet. 


Det var en fornøyelse å atter en gang sette seg ned med Charles Dickens. Denne gangen, en utgave av A Christmas Carol, som fremstår som originalen. 

Med den engelske språket ble historien mye mer autentisk, jeg kunne føle på meg armoden som rådet, og skrekken Scrooge opplevde, når gjenferdene oppsøkte ham. 

Forferdelsen hans  bygget selvfølgelig på at han visste at han var et dårlig menneske, og så snart gjenferdet fra fortiden hadde trukket seg tilbake, var Ebenezer Scrooge lettet, men mer motivert til å ta imot de andre gjenferdene. 



En smakebit: (Leses med skummel stemme)

The Phantom slowly, gravely, silently, approached. When it came near him, Scrooge bent down upon his knee; for in the very air through which this Spirit moved it seemed to scatter gloom and mystery.  It was shrouded in a deep black garment, which concealed its heat, its face, its form, and left nothing of it visible save one outstretched hand. But for this it would have been difficult to detach its figure from the night, and separate it from the darkness by which it was surrounded.




Også i denne utgaven oppfordres leseren til å lære mer. Her får vi en liten Dickens biografi og en presentasjon av karakterene. Vi får presentert et par ting å tenke på, og forslag til videre arbeid med boken og forfatteren. Til slutt lærer vi litt om den viktorianske julen, og får forklart en rekke ord som dukker opp i romanen, og som ikke er brukt i dagligtalt engelsk. 

Litt tidlig kanskje, men jeg har nå lest to julebøker, hengt opp lys på altanen og er så godt som ferdig med julegavene, så jeg flesker til med et rungende God Jul!!! 😅

19 kommentarer:

  1. Eg leser A Christmas Carol kvart år til jul - som regel eit par dager før julaften. Elsker den vesle romanen :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tenkte på deg da jeg leste denne, for jeg husket at du hadde fortalt om din juletradisjon med denne boken. Kanskje det blir min tradisjon også :)

      Slett
    2. Mitt første møte med denne romanen var gjennom filmen "Muppetenes julefortelling". Den fikk eg i bursdagspresang som 8-åring. Og den har eg sett utallige gonger.

      Slett
  2. Skall nog inte läsa den berättelsen i år, men skall säkert kika på någon filmversion. Tack för smakbiten.

    SvarSlett
  3. Den här är ju så välkänd och filmatiserad att man inte riktigt vet originalhistorien tycker jag!

    SvarSlett
  4. Jag gillar filmatiseringarna av Dickens som visas kring jul. Underbara historier. Tack för smakbit

    SvarSlett
  5. Det er en vakker historie. Jeg liker å både lese boken og å se filmen i desember. Gjerne rett rundt jul. Det er fint med noen sånne tradisjoner.
    Ha en riktig fin søndagskveld!

    SvarSlett
    Svar
    1. Filmen har nok surret og gått i bakgrunnen i juletiden, men jeg har aldri fordypet meg i denne historien. Kommer nok til å ta den frem igjen etter denne fine erfaringen :)

      Slett
  6. En riktig julklassiker! Tack för smakbiten!

    SvarSlett
  7. Den har jag läst. Tack för smakbiten!

    SvarSlett
  8. Tänker varje år framemot jul att jag ska läsa denna, men än har de inte blivit av. Och i år är ju biblioteket stängt, så inte heller i år...
    Tack för smakbiten! Vilka fina illustrationer!

    SvarSlett
  9. så vacker utgåva av En julefortelling! den har jag läst flera gånger. tack för smakebit och påminnelse

    SvarSlett
  10. En klassiker! De fleste vet hvem Scrooge og Marley er. En tradisjon som Elida skriver.
    Tenk om alle bøker hadde en liten forklaring bakerst.

    God jul til deg også, Tine

    SvarSlett
  11. Å, ett måste i juletider. Tack för smakbiten.

    SvarSlett
  12. Ååå den er så fin :-) Jeg liker den også best på engelsk. Har ikke lest den som en tradisjon til jul - ennå. Elida: kanskje vi er flere som plukker opp tradisjonen din? Burde du muligens arrangere en felleslesning før jula tar oss?

    SvarSlett
    Svar
    1. Den var desidert best på engelsk. Artig å se at "alle" har sett filmen, men ikke mange har lest originalen. Skal bare se at Elida får følge av mange i årene som kommer :)

      Slett