Forlaget om handlingen:
Nå sitter Jonas Wergeland i fengsel for drapet på sin kone - men kan vi egentlig vite om det er han som er den skyldige? Et av spørsmålene som løper gjennom romanen er: "Går det an å forandre et liv ved å fortelle det?". Romanens mosaikk av historier om denne mannen som er så eksepsjonell og ordinær på samme tid, kan leses som et slags svar. Samtidig tegnes et bilde av Norge - et annet Norge enn det vi kjenner fra mediene og historiebøkene.
Vi sa farvel til Jonas i forrige bok, da han hadde funnet sin kone drept på stuegulvet, og omsider ringte til politiet. Når vi møter ham igjen i Erobreren sitter han baki en drosje og peprer interiøret med sitt eget spy. Han får høre noen kuli ord av drosjesjåføren, før handlingen går videre.
I likhet med Forføreren er denne fortalt i tredjeperson, og denne gangen er det to fortellere. Andrea Bræin Hovig forteller det meste, men innimellom er det en professor som snakker direkte til lytteren, og da er det Anders Ribu sin stemme vi hører. Jeg kvapp litt til, for dette er Ketil Bjørnstads stemme i hans serie Verden som var min, og når han i tillegg nevner Sandøya og bruker uttrykket "fra skrivepunktet" som jeg kjenner fra Bjørnstads bøker, så ble denne professorskikkelsen Ketil Bjørnstad for meg.
Også denne romanen er bygget opp av mange korte anekdoter om Jonas Hansen Wergeland, løselig holdt sammen av mordet på hans kone. Vi tas i større grad med tilbake til hans barndom, og selv om noen av hendelsene var kjent, fremstilles de i et nytt lys.
Dette er historiefortelling på sitt aller beste, her er det skarpe observasjoner av menneskesinnet, og betraktningene Jonas gjør seg i livets mange vendinger er verdt å lytte til.
Selv synes jeg den første boken med de mange skildringene fra tv-serien hans gjorde sterkest inntrykk. Erobreren er hakket mer erotisk enn Forføreren, en skulle nesten tro det var motsatt, men det kommer nok an på hva en legger i ordene.
Jeg likte godt det jeg hørte, og gleder meg over å kunne gå rett over til Oppdageren som fullfører trilogien.
Forlag: Lydbokforlaget
Utgitt: 2019
Spilletid: 20:03
Kilde: Lytteeksemplar
Rekkefølgen på trilogien:
- Forføreren (utgitt i 1993)
- Erobreren (utgitt i 1996)
- Oppdageren (utgitt i 1999)
Spennende!Han har visst en slags krimish swung på en del av bøkene sine han Kjærstad.. Jeg likte både Berge og Slekters gang, men datt av med Mr.Woolf..
SvarSlettEt snev av krim, er det noe som heter det? I denne trilogien er det i alle fall ikke mer, 60 timer med lytting, og bare noen minutter som handler om den drepte kona på gulvet :)
SlettOk, skjønner. Kun et drap uten noen form for oppklaring kan vel knapt kalles krim, selv om drap er kriminelt..
Slett60 timer med lytting, blir du ikke ør i hodet?
Lytter stort sett i bolker på 45 minutter to ganger for dagen, pluss en og annen halvtime utenom, så det går greit :)
SlettOk, da har du mange dager på hver bok, skjønner jeg..
SlettHusker jeg leste denne triologien på 90-tallet. Helt greie bøker synes jeg da. Aner ikke hva jeg ville mene nå.
SvarSlettDet var bøkene han skrev før denne triologien jeg elsket. Fortsatt elsker. Som Rand. Den har jeg lest sikkert 5 ganger.
Det var vel denne triologien som gjorde han til en populær forfatter. Noe som var fortjent.
Glad for at du koser deg med Kjærstad
Jeg er uvanlig sent ute når det gjelder å bli kjent med Jan Kjærstad, men det har blitt et bekjentskap som gleder. Takk for tips om Rand, ser at den har litt krim i seg (ref. Anita) noterer den bak øret :)
SlettBare innom for å si, ehm, akkurat det samme som jeg sa under Forfører-innlegget. Intet å tillegg, annet enn.. liker at du liker og fullfører. Enda mer spent på hva du mener om Oppdageren, som jeg aldri leste.
SvarSlettLeser og fullfører det er mitt motto om dagen :) Er halvveis i Oppdageren, kan ikke si annet enn at de tre bøkene føles veldig forskjellig, eneren er desidert den beste :)
Slett