fredag 1. mars 2019

Det annet kjønn av Simone de Beauvoir

Simone de Beauvoir (1908-1986) var en fransk filosof og feminist. Hennes navn dukker til stadighet opp i romaner og sakprosa jeg leser, og nå var det ingen vei utenom, hennes banebrytende verk som forklarer antydningen om at vi kvinner er "det annet kjønn" måtte leses.

Fra baksideteksten:
Det annet kjønn er kalt feminismens bibel, men hva slags feminisme? "Hunkjønnet er hunkjønn på grunn av en viss mangel på egenskaper," skrev Aristoteles. Fra Platon, via Thomas Aquinas og til mer moderne tenkere som Hegel, er forestillingen om kvinnen som "Den andre" blitt ført videre. Er kvinnen "annethet"? Er hun en gåte? Simone de Beauvoir tilbakeviser slike mytiske forestillinger ved å ta for seg kvinner og kvinnelighet i myter, historie, filosofi og litteratur, husarbeid, forelskelse, ekteskap, barn og visjoner om fremtidig frihet. 

Simone de Beauvoir mente at livet får mening gjennom handling, og i dette ligger den menneskelige frihet. Som artsvesen har enhver kvinne og mann både noe iboende konkret og abstrakt ved seg. Men for kvinner er handlingens vei ofte sperret, og ikke minst skyldes dette oppdragelsen. Hennes biologiske skjebne har knyttet henne til morsrollen og husarbeidet. Hun stenges inne i gjentakelsen og det iboende fysiske, mens mannen "virkeliggjør seg selv". Hans rolle er utadrettet og skapende: "han overskrider nåtiden, han åpner fremtiden." Hun vingestrekkes, og så beklager man seg at hun ikke kan fly! Men kvinnen er ikke bare objekt, hun er selv subjekt. Og kvinnerollen er ingen stivnet realitet, den er en rolle i stadig tilblivelse, hvis muligheter stadig må diskuteres. Ifølge Beauvoir må kroppen forstås som en situasjon; biologisk forskjell kan ikke rettferdiggjøre sosiale normer.

Allerede i det innlednede essayet av Toril Moi er oppmerksomheten min fanget. Her blir vi kjent med Simone de Beauvoir, vi får høre om hvilken uvanlig briljant student hun var, og også bakgrunnen for at det selvstendige kvinnelivet var så viktig for henne. Hun ble tidlig lektor, men vi kjenner henne som en av Frankrikes fremste forfattere. Det annet kjønn ble til fordi Simone hadde lyst å skrive en selvbiografi, og spurte seg selv; har det faktum at jeg er kvinne formet mine erfaringer?

Det annet kjønn er en feminisktisk analyse av samfunnet ved midten av det 20. århundre, men det er også en dypt filosofisk tekst. I innledningen drøfter Moi de grunnleggende temaer som ligger til grunn for denne boken, frihet, etikk og Beauvoirs store ideal gjensidighet.

Hva er det som definerer oss som kvinner? I den første delen av boken tar forfatteren opp fakta og myter, om lovgivningen som ble bestemt av menn og om tolkningen av bibelen som også ble gjort av menn, og hvordan de har favorisert seg selv og hvordan dette har påvirket utviklingen.

Boken er organisert på en ryddig og oversiktlig måte, hvor bok 1 inneholder den teoretiske delen med historikk, biologi, psykoanalysen og ikke minst en del om materialismen. I den historiske delen starter hun helt fra begynnelsen, da vi var jegere og sankere, og i løpet av de neste 100 sidene peker hun på aspekter av samfunnet som utvikler seg, som mot slutten også belyser detaljer som abort, prevensjon og stemmerett. Etter denne historiske delen, setter hun i gang med å knuse myter.

Andre del av boken er mer praktisk, hvor denne delen bygges på levd erfaring. Vi får høre hennes tanker om hva som skjer med oss kvinner i barndommen og i ungdomstiden. Det handler om  seksuell innvielse og homoseksualitet, og om prevensjon, abort, svangerskap, skyld og skam når hun fortsetter med å skildre følelsene til den gifte kvinnen, det å være mor og den sosiale omgangen kvinner har med andre mennesker. Slik innledes analysen av ekteskapet:


Den skjebnen samfunnet tradisjonelt tilbyr kvinnen, er ekteskapet. Fremdeles i dag er de fleste kvinner gift, har vært det, gjør seg klare til å bli det, eller lider over ikke å være det. Det er i forhold til ekteskapet den ugifte kvinnen defineres, enten hun er frustrert, opprørsk eller til og med likegyldig overfor denne institusjonen. 


Etter å ha hørt hennes tanker om overgangen fra å være en moden kvinne til å gå inn i alderdommen, blir kvinnens situasjon belyst. Mot slutten snakker hun om rettferdiggjøring, om narcissisten, den elskende kvinnen og om mystikeren, før hun legger frem sine tanker om den uavhengige kvinnen.

Simone de Beauvoir fremstår som ekstremt kunnskapsrik og reflektert i denne boken. Hun benytter seg av alle de store teoretikerne, filosofer og forfattere. Da jeg leste var jeg litt på utkikk etter om noen fra Norge hadde gjort seg bemerket i hennes øyne, og selv om jeg håpet på Amalie Skram, så var det Henrik Ibsen og Nora i hans dukkehjem det ble referert til.

I den siste delen av boken refererer Beauvoir mange praktiske eksempler for at leseren lett kan sette seg inn i følelsene hun vil skildre. Dette gir denne nokså tungt teoretiske mursteinen et snev av letthet. Av en eller annen grunn trodde jeg at Det annet kjønn var en roman, men etter at skuffelsen hadde lagt seg og jeg gikk inn i stoffet, ble dette allikevel en fin og lærerik leseopplevelse.


Forlag: Pax
Utgitt: 1949/på norsk 2000
Sider: 832
Kilde: Biblioteket

2 kommentarer:

  1. Så spanande! Eg har lese utdrag av teksten, men aldri heile, og det er litt rart i og med at eg har jobba ein del med teori som byggar på Det annet kjønn. Eg har store planar om å lesa denne boka ein dag, takk for påminninga!

    Eg har ikkje lese mykje Skram, men inntrykket mitt er at kvinnelivet (alt liv) er forutbestemt på ein eller annan måte, kanskje er det difor ho ikkje er med? Nora var ei av dei første damene i moderne norsk litteratur som tok kontroll over eigen skjebne, og Skram lar i alle fall ikkje karakterane i Hellemyrsfolket gjera dette.

    SvarSlett
  2. Denne har jeg på leselisten, og planen er å få lest den dette året. Veldig interessant innlegg, Tine :)

    SvarSlett