Lene din ensomhet langsomt mot min av Klara Hveberg

Det er alltid spennende å utforske nye forfattere, og når de gjør en så spennende debut som det Klara Hveberg har gjort, kan jeg ikke annet enn å heie henne frem. Lene din ensomhet langsomt mot min er en vakker, men også morsom roman, om å finne sin egen plass i verden.

Forlaget om handlingen:
Rakel har aldri forstått hvordan man får venner. De beste vennene hennes er bokstavene, tallene og fantasivennen David. Dessuten har hun et stort talent for misforståelser. Der andre ser fergekryss på fjorden, ser hun fergekyss.

Når hun flytter til Oslo for å studere, møter hun matematikkprofessoren Jakob. Han arbeider med en roman om Sofja Kovalevskaja, den første kvinnen som ble professor i matematikk. Hun hadde et nært forhold til veilederen sin, og Rakel og Jakob innleder også et hemmelig kjærlighetsforhold.
Men Rakel blir syk, og fra sengen fabulerer hun om Sofjas liv. Kan Sofja hjelpe henne med å forstå seg selv og forholdet til verden og kjærligheten?


Dette er ikke en søtladen og klisjèaktig kjærlighetsroman, men en roman som skildrer den forbudte kjærligheten, den som ikke passer seg, og som helst burde unngås.

Hvordan lar man vær å elske noen eller noe, man elsker? I løpet av handlingen blir vi kjent med to hovedpersoner, men romanen er ikke delt på den klassiske måten med fortid- og nåtidshistorie. Rakel kjenner seg igjen i historien om Sofja Kovalevskaja, hun som ble den første kvinnelige professor i matematikk, og det er gjennom Rakels lesing om Sofja at sistnevntes historie vokser frem.

Vi følger Rakel i en periode på godt og vel tjue år. Hun prøver å forstå seg selv, og få finne mening og sammenheng i hendelser og relasjoner som kommer hennes vei. Interessene hennes er spisset mot musikk, litteratur og matematikk, og selv om jeg har litt angst for matte så var dette særdeles morsomt å lese om.

Når en leser mellom linjene tas vi med inn i en sanselig verden, som består av toner, lys, farger, tid og rom. Den ytre handlingen skildrer de såre følelsene av forelskelse som ikke blir mottatt som ønsket. Hun har også et litt vanskelig forhold til sin mor, dette syder liksom frem, uten å bli uttalt brutalt eller på en spesielt påtrengende måte, men det ligger der som et eget spenningslag.

"Nøysom oppdragelse er roten til alt forfall", sier Rakel en gang, en av flere påstander som har vokst i meg, i tiden etter jeg leste boken. Dette er i det hele tatt en nydelig roman, med ett handlingsforløp men med en historie i flere lag. Karakterene er suverent bygget opp, og handlingen drives frem av kjærlighetshistorien og av Klaras kamp mot skammen og skyldfølelsen hun har i seg.

Da jeg leste om Klara Hveberg etter endt lesning, så jeg at hun har mye til felles med hovedpersonen Rakel, både av bakgrunn og kanskje også utseende, så jeg føler at jeg har blitt kjent med henne, samtidig som jeg leste om Rakel.

Romanen anbefales for alle, men spesielt du som er glad i musikk, litteratur og matematikk vil fryde deg over denne lille perlen av en bok, som jeg gir full score på terningen. 

Forlag: Aschehoug

Utgitt: 2019

Sider: 312

Kilde: Leseeksemplar