Det var veldig gøy å lese en av Edvard Hoems tidligste romaner. Han har skrevet mye etter dette, og selv kjenner jeg ham fra hans fire siste romaner. Ta gjerne en titt på lenken, og se forfatterens enorme produksjon!
Uten at jeg skal begi meg ut på noe avansert sammenligning av tidlige og sene romaner, synes jeg at denne var utpreget mer mystisk (lyrisk?) enn det siste han har skrevet.
I romanen befinner vi oss i et fiktivt lite bygdesamfunn langs kysten av Møre og Romsdal. Handlingen utspinner seg over tre intense dager, hvor mye skjer med hovedpersonene. De har hver sine problemer å stri med, og selv om de ikke direkte involveres i hverandres historie, så har de den felles rammen det å komme fra samme bygd gir.
Når en leser må en være forberedt på skifter i synsvinkel, og en mystisk utenforstående "han som skriv" som liksom gjør hva han finner for godt med karakterene sine. Mitt ryddige hode forsøkte gjennom hele romanen å finne ut hvem denne skriveren er, noe som egentlig forstyrret oppmerksomheten som skulle vært tildelt Anne-Marja, Marianne og Henriette.
Temaene er mange, lærerinnen Henriette Brunberg sliter med forholdet til sin mann Arve. Hun reiser vekk og later som hun er utro. Hun blir sittende nede hos naboen, enken Karl Magnus Skogmann om kveldene, og når mannen hennes fabulerer om hvilke synd de bedriver, sier hun ingenting om at de diskuterer politikk og litteratur.
Marianne Kretsen er en ung jente som har flyttet fra det lille samfunnet på Eikøy og inn på fastlandet i Ramvik, for å jobbe i rutebilkafèen. Hun er bare en liten fergetur unna foreldrene på Eikøy, men er allikevel fri på en ny måte. Handlingen er lagt til før vi fikk selvbestemt abort, og det er interessant å lese om hva hun må gjennom av pinlige avhør hos de eldre mennene som skal bestemme over hennes fremtid.
Mor til Marianne er en veik liten kvinne som er redd for det meste. Når det kommer to menn fra kommunen på døren for å få henne til å svare på en undersøkelse, går hun helt i frø. Psykisk sykdom som angst og depresjoner ble nok ikke behandlet på samme måte for 50-60 år siden, og det er spennende å se hvordan Hoem (i en alder av 25) skildret Anne-Marja sine problemer.
Kjærleikens ferjereiser er en liten roman som er fullpakket av gode karakterer og mye handling. Vi møter hverdagsmennesker i dagligdagse gjøremål, men romanen belyser allikevel de store spørsmålene i livet. Anbefales på det varmeste!
Forlag: Samlaget
Utgitt: 1974/6 utgave 2016
Sider: 182
Kilde: Leseeksemplar
Jeg er blitt sånn der... akutt-glad i Hoem. En vakker dag skal jeg lese ALT av han. Jeg tror det er det nærmeste jeg kommer himmelen :-)
SvarSlettTror jeg er i gang med å lese alt, har nok prosjekter på gang, men jeg "snikleser" Hoem så snar muligheten byr seg :)
SlettSå enig med deg, denne er flott. Ave Eva anbefales veldig om du ikke har lest/hørt den.
SvarSlettTakk for tips Ingun, tror jeg må finte meg selv litt, og se om den "plutselig" havner i hyllen min :)
SlettDette er en av mine favorittbøker! Edvard Hoem er også blant mine favorittforfattere. Som Ingun anbefaler jeg sterkt Ave Eva!
SvarSlettI årenes løp har jeg blogget om ni av Hoems bøker - også "Kjærleikens ferjereiser" - http://rosemariechr.blogspot.no/2010/03/edvard-hoem-kjrleikens-ferjereiser.html