Oppsummering av lesemåneden november

Årets nest siste lesemåned er over. Ved inngangen av måneden kvidde jeg meg til å ta fatt på den mørkeste av alle månedene, men sannelig har ikke det gått fort denne gangen også. I tillegg til spennende historier, greide jeg å lage litt spenning selv, ved å besvime midt under en Samuel Beckett forestilling.

Dette leste jeg i november: 

1. Gaute M. Sortland - Tid og rom - 4
2. Jonas Sundquist - Andres selskap - 5
3. Gro Harlem Brundtland - Mitt liv - klassiker - 4
4. Karl Ove Knausgård - Arendal - 5
5. Hilde Susan Jægtnes - Anitra - 4
6. Tove Nilsen - Skyskraperengler - klassiker - 3
7. Ørjan N. Carlsson - Stille som snø - 4
8. Johan Borgen - Lillelord - klassiker - 5
9. Dag Solstad - Gymnaslærer Pedersens beretning - klassiker - 4
10. Elisabeth Thorsen - Julenatt 2024 - 5
11. Danielsen og Klungerbo - Ikke lett å glemme - 4
12. Lucinda Riley - Skjult skjønnhet - 4
13. Lars Kepler - Søvngjengeren - 4
14. Sergej Prokofjev/Courtney-Tickle - Eventyrorkesteret Peter og ulven - barn - 5
15. Kim Leine - Karolines krig - 6
16. Unni Lindell - Dukken i tauet - 5
17. Andre Bjerke - De dødes tjern - klassiker - 4
18. Arthur Omre - Smuglere - klassiker - 5
    
    

Sak: 2

Barn: 1

Antologi: 1

Romaner: 9

Krim/spenning: 5

 #

Seks av bøkene er klassikere fra Janne Stigen Drangsholts nye bok Fra Snorre til Skaranger. Jeg begynte med de nyeste bøkene, og har nå lest alle på den tredje siden av listen, og nesten alle på den andre siden av listen. Den første siden av listen sparer jeg til neste år. Dette er bøker fra 1911 og tilbake til 1200-tallet, som er den første utgivelsen i denne boken, og en litt tyngre materie å pløye gjennom.

En fugl visket meg i øret at faddere til lesekioskene i Bergen var etterlyst. Jeg meldte meg med en gang, siden jeg allerede har fylt på og ryddet min lokale kiosk en tid.

Jeg ble vist tillit og ble ansatt på stedet, og koser meg med dette. Hører at de trenger flere, så det er bare å melde seg!

Tur og kultur i november: 

DnS satt opp Heksejakt av Arthur Miller, og dette stykket var så bra at jeg inviterte mamma med meg for å se det en gang til. Harmonien fremførte Tsjaikovskys Pathetique, som også var veldig bra. Midt i november ble det tur med campingvognen til Stavanger, vi besøkte byen to kvelder, bodde på en helt rævva campingplass, og fikk oss en fin tur opp på Prekestolen. Kino på biblioteket er gøy, og denne måneden så jeg en nydelig dokumentar om gamle på hjem. 

På Lille Scene går Glade dager av Samuel Becket. Jeg fikk sett halve stykket, før jeg besvimte ganske så brått. Mye drama, ble båret ned på scenen, sykebil ble tilkalt og jeg måtte innom legevakten. De sendte meg på Haraldsplass hvor jeg ble undersøkt i to dager. Alt vel, men ser ikke frem til 7 dagers EKG midt i desember. Avslutningen av måneden ble fin, med gode venner og Finn Tokvam på scenen.

En fin liten bunke med nye og gamle bøker ligger klar for desember, til og med en julebok har sneket seg inn i bunken, uten at jeg har merket det. Riktig god lesemåned i desember folkens!

Karolines krig av Kim Leine

Karolines krig er avslutningen på Kim Leines trilogi, som startet med Karolines kjærlighet. Den boken fengslet meg da jeg lyttet til den på tur for noen år siden, så jeg gikk rett videre med Karolines Kamp. Den boken avsluttet på en sånn måte at jeg har gledet meg til denne tredje og siste boken i serien.

Forlaget om handlingen:
Etter å ha sittet fem år som statsminister har Karoline Blicher begynt å vurdere veien videre i sin politiske karriere. I Folketinget har hennes holdning til krigen i Ukraina gjort henne upopulær, ikke akkurat hjulpet av hennes lyssky forbindelser til Putins Russland. Flere av hennes partifeller har fått ferten av blod og rasler med sablene.
Da hun ender opp midt i voldelige opptøyer på Nørrebro og ryktene begynner å svirre om innblanding fra utenlandske interesser, øker presset på henne. Dagen etter dukker hun heller ikke opp på statsministerkontoret.

Journalisten Jesper Skov prøver å finne ut hva som er skjedd med henne. Landets statsminister kan da ikke bare forsvinne sporløst? Med hjelp fra FE-agenten Annie Faurschou oppdager Jesper alle piler peker mot Moskva og videre mot fronten i Ukraina.

Det er ikke tvil om at hovedpersonen i denne serien er Karoline. Karoline Blicher, damen med de mange identitetene og store ambisjonene. Når det er sagt, menneskene rundt henne er viktige brikker i dette, som er et utrolig interessant og godt sammensatt plott. 

Boken utspiller seg høsten 2024, så mer blodfersk enn det kan en vel ikke få en roman. Det betyr ikke at alt er sant i forhold til handlingen, til tross for at flere virkelige navn dukker opp. Mette Fredriksen er ikke lengre statsminister i Danmark, er bare ett eksempel på Kim Leines fantasi. 

Historien åpner med at Jelena Valerijevna spiser frokost med Putin på hans bursdag. Frokost med Putin spiser hun hver dag, for ikke før hun har båret inn to like frokostbrett, og begynt å spise, vil Putin smake på maten sin. 

Jesper Skov som arbeider i Aftenbladet, var tidligere gift med Jelena, og de to har en sønn sammen. Det er en stund siden hun stakk fra ham og Danmark og tok med seg sønnen Viggo, som nå er voksen. Enda før det var han kjæreste med Karoline, så de kjenner hverandre godt, og har fremdeles sporadisk kontakt. 

Annie Faurschou er en dansk senioranalytiker i etterretningstjenesten, stasjonert i Estland. Hun er på sporet av en listig hacker, hvordan hun (og han) jobber, er skildret på en utrolig fascinerende måte. Utover i romanen snakker Annie med seg selv, og leseren får tilgang til interessante og skremmende tanker rundt verdenssituasjonen og ikke minst bruken av AI.

Skrivemåten og ordvalgene til Kim Leine gir handlingen fart, samtidig som leseren blir dradd med inn. Jeg vil dele med dere en liten sekvens som viser akkurat dette. Det er Jesper Skov som er i Jerusalem, ett år etter Hamasangrepet for å intervjue religiøse ledere, politikere, journalister og folk på gata:

            Midt i artikkelskrivingen er han blitt overmannet av trøtthet og varme og har sovnet med laptopen på magen, og da værelsestelefonen ringer, griper han instinktivt etter datamaskinen for å forhindre at den sklir ned på gulvet. Han åpner øynene og ser et anonymt hotellrom som kunne være hvor som helst i verden, for eksempel i Russland, der en del av bevisstheten hans stadig flakker omkring. Så hører han lydene fra gaten og tenker: Midtøsten. Bagdad 2007. Han vet at det er feil, men blir med vilje værende i illusjonen i noen sekunder. Så vipper han opp i sittende stilling og vakler bort for å ta telefonen. 

Sant du får lyst å gripe etter den datamaskinen? jeg kjente også på kraftanstrengelsen ved å vippe seg opp og med fart i kroppen vakle av gårde.

Romanen har noen myke sider, bare en våken leser får øye på. Jeg vil ikke røpe hvorfor Karoline trenger forandring i livet sitt, dette er en av grunnene til at hun skaper et forsvinningsnummer for seg selv, og dukker opp i Moskva. Her mimrer hun om kjæresten hun hadde her, og med dette får Kim Leine meg til å fryse på ryggen ved ting som skjedde i de foregående bøkene.

Koblingene mellom karakterene er godt skulte men de er her, historien er spekket med politikk, konspirasjoner og etterretning, som det svinger av. Koronabrenning i Danmark og pek tilbake til holocaust, bygger oppunder nerven som ligger og dirrer som en gitarstreng gjennom hele romanen.

Karolines krig er noe av det beste jeg har lest i år, flere ganger slapp jeg pusten brått ut og nikket anerkjennende til Kim Leine over skrivemåten, men også det fantastiske plottet, spenningskurven og troverdigheten midt oppi det hele. Det er fantasi dette her, men hva hvis.... joda, det kunne vært sant.

Karolines krig er en fantastisk avslutning på en trilogi med høye kvaliteter ⚅

Forlag: Cappelen Damm

Utgitt: 2024

Sider: 480

Kilde: Biblioteket