Margaret, er du i sorg av Maria Kjos Fonn

Etter å ha lest Kinderwhore og Heroin Chic, så var jeg ikke tvil om at jeg ville lese denne romanen. Maria Kjos Fonn imponerer igjen, med en historie som føltes hjerteskjærende og klaustrofobisk, men som var umulig å legge fra seg. 

Forlaget om handlingen:
Margaret er seks år da moren tar sitt eget liv. Hun får hjelp til å skyve sorgen og sjokket bort av faren, fantasien og ulike barneleker, men smerten forsvinner ikke. Den er bare gjemt unna.

Som voksen begynner hun å studere medisin, og stilt overfor sykdom og død vekkes barndomstraumet til live. Hun har alltid kunnet ty til fantasiene fra barndommen og fått hjelp av dem, men nå endrer de form og blir mer uforutsigelige. De leder henne ikke lenger bort fra, men rett inn i det vonde, og ting begynner å slå sprekker.

Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2024
Sider: 180
Kilde: Biblioteket

Romanen starter i disseksjonssalen, hvor Margaret er uberørt av lukten av formalin og ikke er av dem som kvier seg for å skjære.

Måten boken er bygget opp på, gir leseren innsikt i barndommen til Margaret, både før og etter morens selvmord. Gjennom tilsynelatende tilfeldige kommentarer skjønner vi at barndommen med bare pappa var helt grei, til tross for at mamma brått og uforklarlig ble borte for dem, men alt trenger ikke være bra for det. 

Jeg ventet med å gå opp på loftet til pappa hadde lagt seg. Han hadde aldri sagt at jeg ikke skulle gå opp dit. Det var det som var fint, det var mye vi ikke trengte å si. 
       Pæra hadde gått, og jeg trengte en lommelykt. Da jeg passerte døra til pappas soverom, hørte jeg en lyd, men pappa lå ikke og gråt om nettene. Det gjorde ikke jeg heller. Gråt fantes ikke hos oss, og ikke skrik eller sorg eller smerte.

Legestudiet, og denne disseksjonen spesielt, åpner opp for hovedpersonens følelsesliv, på en måte hun ikke har opplevd før, og hun kjenner på mange uvante følelser, som handler om den døde moren sin. Far ser sin avdøde kone i sin nå voksne datter, spesielt det røde livlige håret hennes, vekker stadig savn hos ham, siden han deler dette med sin datter, gjør det noe med henne også.

Margaret opplever de nye følelsene som en tsunami hun ikke kan stå i mot. Hun går fra å være en flittig toppstudent, til pillemisbruker til psykiatrisk pasient til en naver, som er redd for det meste. Dette høres ut som traurig lesning, men iblandet barndomsopplevelser og en overraskende slutt, ble dette en stormende leseopplevelse.

Maria Kjos Fonn skyter fra hoften med treffende analogier på livet. Flere ganger leker hun elegant med ord som har dobbel betydning, og hun gjør noen fulltreffere med sine glidende overganger. 

Igjen leverer forfatteren en språklig sterk roman, teksten har god utvikling og byr på flere overraskelser underveis. Tematikken er interessant, mot slutten ønsket jeg at Fonn hadde utforsket den enda litt nærmere. Det er vel sånn med bøker en ikke vil skal ta slutt, hadde den vært lengre, ville det kanskje ødelagt alt det fine jeg satt igjen med, så sideantallet var nok helt perfekt.

Jeg anbefaler gjerne Margaret, er du i sorg videre ⚅